Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lars Sekse Ursula Wermund Sigrid Flatland Eivind VangdalSammendrag
Fastleik er ein viktig kvalitetseigenskap hjå plommer, ofte knytta til smak og lagringsevne. Ulike metodar kan nyttast for å måla fastleiken i steinfrukt. Ved Planteforsk Ullensvang forskingssenter har ein samanlikna resultata frå to instrumentelle metodar med vurdering av fastleik ved å pressa fruktene mellom to fingrar. Durofel(R) er eit manuelt ikkje-destruktivt penetrometer av Shore-typen. Det måler innsynkinga i fruktoverflata av eit stempel med 0,25 cm2 overflate. PNR10(R)-penetrometeret har ei nål med sfærisk avslutning med 0,50 mm diameter og 115 g vekt. Resultata viser nær samanheng mellom fastleiken hjå plommer målt med dei to penetrometra og "to fingrar"-metoden. Samanliknar ein målingane mellom dei to penetrometra, er ikkje samanhengen lineær.
Forfattere
Maria Herrero Reyes Blanco Milagrosa Santos Julio Cesar TelloSammendrag
Produksjon av agurk og melon alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Sørvest-Spania. Denne første rapporten tar for seg Phytophthora capsici på agurk og melon.
Forfattere
G. Mercadier May-Guri Saethre F.E VegaSammendrag
En undersøkelse ble utført i Norge for å finne naturlige fiender til eplevikler, Cydia pomonella L., til bruk i biologisk bekjempelse. Den entomopatogene soppen Paecilomyces farinosus ble isolert fra insekter innsamlet på ni lokaliteter. Dette er den første rapporten av slekten Paecilomyces i Norge.
Forfattere
Jan-Ole Skage Tormod StavrumSammendrag
Edelgranslekten har 44 arter som alle er utbredt på den nordlige halvkule, de fleste i tempererte strøk. Alle arter av edelgran har holdbare nåler, og i denne slekten finner vi de treslagene som er best egnet som juletrær. Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) vokser naturlig i det vestlige Nord-Amerika, i et mer eller mindre sammenhengende belte fra Arizona og New Mexico i sør til Alaska og Yukon i nord. Den har større utbredelsesområde enn noen annen vestamerikansk edelgranart. I nord finnes den fra omkring 300-2000 m o.h., og i sør går den opp til omkring 3500 m o.h. Innen dette meget store utbredelsesområdet er det svært stor variasjon mellom proveniensene. Det betyr at mulighetene for å finne provenienser som også greier seg under varierende forhold i Norge faktisk er gode. Juletrenæringen i Norge anser fjelledelgran som et lovende treslag til produksjon av juletrær. Derfor har Skogforsk i samarbeid med Norsk Pyntegrønt og Det norske Skogfrøverk deltatt i prosjektet ”Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran til juletreproduksjon”
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Feltene er flerårige og fastliggende, de er lokalisert til Østlandet og Trøndelag. Resultater for avling og kvalitet oppsummeres for seks felt som har gått i fire år. Avlingsutslagene for fosfor- og kaliumgjødsling varierer mellom felt innen samme år og mellom år på enkeltfeltene.
Sammendrag
A study of early flower development of male, female and hermaphroditic cloudberry plants using scanning electron microscopy and light microscopy are presented. By examination of flower buds, it is possible to identify the sex of an individual the summer before flowering. In order to understand the interactions between (the) floral homeotic genes in this system we also wanted to identify the gene homologue to SUPERMAN which is involved in the maintenance of the stamen/carpel boundary in Arabidopsis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norwegian fluid milk consumption has declined steadily over the last twenty years, despite the dairy industry spending increasing amounts of money on advertising. Using a two-stage model, we investigate whether advertising has increased the demand for milk. No effect of advertising on the demand for non-alcoholic beverages is found in the first stage. In the second stage, an almost ideal demand system including advertising expenditures on competing beverages is estimated. The effects of generic advertising within the beverage group are positive and significant for whole milk and negative and significant for lower fat milk. The own-advertising elasticity for the combined fluid milk group is 0.0008. This highly inelastic elasticity suggests that increased advertising will not be profitable for the producers. Several cross-advertising effects are statistically significant, emphasizing the usefulness of a demand system approach.
Forfattere
Viil Søyland Leif Forsell Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag