Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Most phenomena in ecosystem research are assessed via repeated measurements of environmental variables. The dynamics of these time series is investigated with a variety of statistical techniques; in this article, we focus on modern nonlinear methods. They enable separation of short- and long-term components, show all types of trends and quantify the information contained and the complexity of the data sets.

Sammendrag

Beitepress hemmer foryngelsen av barlind (Taxus baccata) i Norge Barlind forekommer i Skandinavia helt i ytterkanten av sin geografiske utbredelsen i Europa og danner i Norge sine mest nordlige populasjoner. Treslaget trenger varm sommer og mild vinter og vokser i spredte populasjoner i lavlandet langs kysten i det sørlige Norge. Det har lenge vært kjent at hjort og rådyr beiter sterkt på foryngelsen av barlind, og Genressursutvalget for skogtrær (http://www.genressurser.no/skogtrer/) initierte en kartlegging av beitetrykket. Undersøkelsen viser at beiting sterkt begrenser foryngelsen med frøplanter og at den har skadet bark og bar på trærne på et flertall av feltene som ble undersøkt. På kort sikt er ikke beitingen en trussel mot treslaget fordi trærne kan bli svært gamle. Men dersom den fortsetter på samme måte over lang tid, kan den påvirke den naturlige utbredelsen av barlind i denne nordlige utposten. En rapport fra første del av undersøkelsen er nå publisert og er tilgjengelig på http://skogforsk.pdc.no/pdf/2005/A-2005-6.pdf.

Sammendrag

There is increasing awareness of the need to monitor trends in our constantly changing agricultural landscapes. Monitoring programmes often use remote sensing data and focus on changes in land cover/land use in relation to values such as biodiversity, cultural heritage and recreation.Although a wide range of indicators is in use, landscape aesthetics is a topic that is frequently neglected. Our aim was to determine whether aspects of landscape content and configuration could be used as surrogate measures for visual landscape quality in monitoring programmes based on remote sensing.In this paper, we test whether map-derived indicators of landscape structure from the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes are correlated with visual landscape preferences. Two groups of people participated: (1) locals and (2) non-local students.Using the total dataset, we found significant positive correlations between preferences and spatial metrics, including number of land types, number of patches and land type diversity. In addition, preference scores were high where water was present within the mapped image area, even if the water itself was not visible in the images.When the dataset was split into two groups, we found no significant correlation between the preference scores of the students and locals. Whilst the student group preferred images portraying diverse and heterogeneous landscapes, neither diversity nor heterogeneity was correlated with the preference scores of the locals.We conclude that certain indicators based on spatial structure also have relevance in relation to landscape preferences in agricultural landscapes. However, the finding that different groups of people prefer different types of landscape underlines the need for care when interpreting indicator values

Sammendrag

Trygg kvalitetsbedømming er nødvendig for sikker prissetting, den viktigste kort- såvel som langsiktige kommunikasjon mellom kjøper og selger. Automatmålt tømmerkvalitet med partikorreksjon er teknisk mulig. Metoden vil ha høy kapasitet og gi objektiv bedømming for krok og tennar, kvist, stokktype og alder - altså de viktigste egenskapene. Kvaliteten kan bedømmes etter en findelt skala uten å være låst til enten-eller klassifisering. Fremgangsmåten forutsetter lass- eller partikorreksjon for visuelt bedømt råte og evt. andre behov. Fleksibilitet skal borge for lokal tilpassing, mulig inkorporering av f.eks. stammeprofiler eller ny teknologi. All viktig informasjon er tilgjengelig under hogsten, slik at det bør la seg gjøre å implementere metoden også i hogstmaskinenes apteringsmodeller.