Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Cleaning of containers to counteract infection that might cause root dieback should remove old, adhering media and roots that may harbour pathogens. This study investigated seedling growth and the number of viable fungal propagules retained on the container cavity walls as a result of different container cleaning treatments: washing with cold water (ca 8C) only, or in addition with a bath temperature of 60, 70, 80 or 95C for 30 seconds.More fungal propagules were isolated from containers washed in cold water, than from the other treatments. The most frequently isolated fungi were Paecilomyces sp. and Penicillium sp., which are well known saprophytes. Bacteria and yeast did not seem to be affected by the washing.Electron microscopy studies of container cavity walls revealed many organic particles and fungal spores on the walls of coldwashed containers. Among other fungal spores there were visible chains of Paecilomyces spp. spores.Containers that were washed at 80C had some organic debris attached to the cavity walls, but no spores were visible. In used and unwashed containers fungal spores, hyphae and organic debris were found on the container cavity walls. Containers in which the major part of the seedlings previously had suffered from root dieback might have contained a considerable amount of inoculum before washing.Almost 60% of the seedlings grown in unwashed containers had dead or very stunted root systems, whereas about 10% of the seedlings in cold washed containers suffered from severe root dieback. Additional warm water treatment further reduced the root dieback of this group of containers. In unwashed containers in which healthy seedlings had been grown, about 4% seedlings and after cold washing no seedlings with root dieback were observed.The cold washing procedure had a positive effect on seedling height, but there was no additional effect of the warm water treatment. We conclude that cold pressurised washing alone does not provide adequate control of root dieback and that an additional warm water bath of at least 60C is recommended.
Forfattere
Oddvar Skre R. Baxter R.M.M. Crawford T.V. Callaghan A. FedorkovSammendrag
Modeling studies indicate that if the global warming persists over centuries, the tundra-taiga boundary will move northwards. However, on a regional scale large variations may exist, and in oceanic areas a southwards retreat may also be expected. This tendency is reinforced by human activity, in particular in northern Russia. Local changes over short periods therefore requires continuous observation and monitoring of treeline movement, from an economic as well as forecology and conservation.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
I kulturlandskapssammenheng pleier skjøtsel å defineres som tiltak som blir gjennomført jevnlig (ofte årlig) for å opprettholde en ønsket tilstand i en kulturmarkstype, for et kulturminne eller i landskapet. Hva skjøtsel i praksis betyr vil derfor variere både med naturforhold, lokale tradisjoner i driftsformer, hva som skal skjøttes og hva en ønsker oppnå med skjøtselen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nye gras- og kløversorter har dårligere frøavlsegenskaper enn de eldre. Alt prebasisfrø blir nå produsert fra foredlerfrø, og vi får ingen forbedring av frøavlsegenskapene som tidligere ved at prebasisfrø blir produsert fra prebasisfrø. Dette betyr at frøavlsegenskapene må bli en del av foredlingsprogrammene. Siden 1995 har lovende nye sorter eller kandivarer blitt testet for frøavlsegenskaper omtrent samtidig som de er i offisiell verdiprøving. Fra i år (2002) starter vi å teste kandivarene på et tidligere stadium, samtidig med at de blir lagt ut i interntest. Senere vil de mest lovende kandivarene testes grundigere. Et forsøk med seleksjon for frøavlsegenskaper i tetraploid rødkløver, der en populasjon har blitt selektert i to omganger, viser liten eller ingen økning i frøavling, mens frøavling fra 100 tilfeldige hoder viser en økning. Parallelt med frøtesten ble det lagt ut avlingsforsøk. Det er for tidlig å si om det har skjedd en endring i avlingsmengde pga seleksjonen for frøavling. I 2000 ble prosjektet "Bedre frøavlsegenskaper hos nye norske grassorter" startet. Det skal blant annet se på forholdet mellom frøavling på enkeltplanter og frøavling på avkommet til disse enkeltplantene, ved parkryssing og i åpen blomstring. Resultatene hittil viser at det er stor variasjon i frøavling og frøavlskomponentene på enkeltplanter. Dersom dette henger sammen med frøavlingen til avkommet kan vi velge ut planter med gode frøavlsegenskaper på et svært tidlig stadium i foredlingsprogrammet
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Ettersom kvitkløver kan fiksere nitrogen fra luften, trenger et beite med kvitkløver og gras ikke gjødsles like kraftig som et grasdominert beite. I tilegg er fôrkvaliteten svært god hos kvitkløver og det finnes derfor muligheter å spare inn på kraftfôr. Kvitkløver er ingen universalløsning, men for den som har nok med areal og tid og interesse, er det penger å tjene. I artikkelen beskrives kvitkløverens biologi, og det gis råd om hvordan en oppnår en best mulig blandning av kløver og gras i beitet. Med kunnskap om kvitkløverens biologi kombinert med det at en følger nøye med på hva som skjer i bestandet, er det mulig å påvirke kløverinnholdet mer enn hva mange kanskje tror.
Redaktører
Camilla Baumann Ivar Gjerde Hans Blom Magne Sætersdal Jan-Erik Ørnelund Nilsen Beate Løken Ivar EkangerSammendrag
Håndboka består av heftene: Bakgrunn og prinsipper (Hefte 1) - Livsmiljøer i skog (Hefte 2) - Instruks for registrering 2001 (Hefte 3) - Veileder for rangering og utvelgelse 2002 (Hefte 4)
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Gordon McL. Dryden Svein MathisenSammendrag
våren 1996 og 1997 beitet tre grupper med reindsyr på uhøstet innmark i 3,5 uke. Reinen hadde ulik kropssammensetning ved beitestart (avmagret eller velfødd). Beitene hadde høyt innhold av protein og reinen som var avmagret hadde en signifikant økning av kroppsmassen. gjennomsnittlig slakteprosent økte fra 48 til 51% i alle dyregruppene. Vomvekta som prosent av kroppsvekta ble redusert i løpet av beiteperioden i alle gruppene, mest hos de avmagrede reinsdyra. Nyre- og margfett avtok i dyra gjennom beiteperiodene, mens muskelmassen og slaktevekta økte. Energien i beiteplantene og fettlagrene i reinsdyra ser ut til å ha bidratt til muskelveksten.
Forfattere
Peder Gjerdrum I. AkerfeldsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag