Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Artikkelen beskriver dyrkingsteknikker og dyrkingsareal og produksjon i Almería veksthusene.
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Artikkelen beskriver grønnsaksomsetning i Almería området og problemene knyttet til den intensive produksjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Turi KvameSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking.Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking.Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Ein presenterer data om mogningstid og rett haustetid for fem nye plommesortar; Souffriau, Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum (i den rekkjefylgja dei mognar). Røynsler med sortane sine eigenskapar til å kunna haustast tidleg vert og omtala, sett i høve til smakskvalitet og kor sterke fruktene er til å tola handtering i omsetninga. Rett haustetid er vanskelegast å vurdera for Jubileum. Jubileumplommene ein finn i omsetninga, tyder på at ein ofte haustar Jubileum for tidleg. Sorten bør haustast etter Victoria. Vurderinga av haustetida må gjerast i samråd med dei som skal omsetja plommene.
Sammendrag
We investigated the effects of heavy metals (Cd, Cu, and Zn) on the enzyme activity of soil denitrifying community, and tolerance to the same heavy metals as indicated by denitrification rates. We focused on the rates of nitrate reduction to N2O and the N20 reductase activity, because the ratio between these two process rates is an indicator of the community's intrinsic capacity to release N20 to the atmosphere. A sandy loam was given a single and double dose of a heavy metal mixture (single dose = 0.32, 80, 120 mg kg 1 dry soil of Cd, Cu, and Zn, respectively). Ground straw was added together with the metals to enhance microbial growth, and the soil was incubated aerobically at 15 °C for 2 months. Kinetics of production and reduction of N20 by the denitrifying community of this soil was investigated by anaerobic incubation of soil slurries or extracted bacterial cells, using glutamate as a C source. Time courses of the N20 production and reduction curves (with and without acetylene) were used to estimate kinetic parameters to characterize the community. Heavy metal tolerance was tested by exposing extracted cells to heavy metals during such anaerobic incubations. The immediate effect (after 1 day) of heavy metals was a general reduction of the denitrification rate but also to decrease the N20 reduction more than N20 production rate. N20 production was partly recovered 8 days after heavy metal introduction, and completely restored (equal to the control soil) after 2 months. In contrast, the N20 reductase activity was still not completely restored after 2 months. Exposure of extracted cells to the different heavy metals showed that soil exposure of heavy metals had induced an increased Cd-, Cu-, and Zn-tolerance of N20 reductase activity. Simulation of the NO production and reduction curves during the anaerobic incubation allowed an estimation of the apparent specific growth rate by fitting the simulated to the measured curves. Estimated growth rates were significantly lowered as the community heavy metal tolerance developed (heavy metal exposed soil after 2 months versus control soil), possibly reflecting a metabolic burden of the metal resistance mechanisms.
Forfattere
Lise Hatten Ann NorderhaugSammendrag
Feltundersøkelser og tolking av flyfoto viser at store deler av øygarden på Helgelandskysten gror igjen med høgvokste urter og gras. Gjengroingen fører til tap av flere verdier, både biologiske og kulturhistoriske. I tillegg gir gjengroingen dårligere beiteforhold for gjess. Som en følge av dette øker beitepresset av gjess på innmark.
Sammendrag
Helårsproduksjon av jordbær i veksthus kan være et interessant produksjonsalternativ. Rapporten beskriver resultatene fra et prosjekt med mål å utvikle en effektiv norsk veksthusproduksjon av jordbær av høy kvalitet. Forsøkene gjennomførtt på Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden februar 1998 til mai 2000 viser et produksjonssystem hvor store jordbær med god smak kan produseres til enhver ønskelig tid, selv midt på vinteren. Krav til småplantekvalitet og styring av klimaforholdene i veksthus ble undersøkt og diskutert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag