Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
More than 50% of the groundwater recharge in Norway takes place during snowmelt. Given the possible threat to groundwater quality caused by potentially rapid transport through the unsaturated zone, it is important to understand the infiltration processes that take place during snowmelt, and the factors that control the temporal and spatial variability of such processes. Here, we report on the results of an experimental study of infiltration during the snowmelt period of 2001. The study was carried out at a well-characterised field plot, close to Oslo Airport. In order to examine the spatial and temporal variability of snowmelt infiltration, a series of electrical resistivity surveys were carried out using electrodes installed below the ground surface and in shallow boreholes. The results from this time-lapse survey reveal significant changes over time, and suggest that localised infiltration takes place. The patterns of inferred increases in saturation are consistent with observed reductions in snow cover and appear to be principally controlled by variations in microtopography. Resistivity changes observed at depth, using the borehole-based electrodes, show rapid percolation through the unsaturated profile. Such behaviour is consistent with observed rapid changes in local groundwater levels. The results confirm the potential threat to groundwater quality during snowmelt and illustrate the spatial scale of processes that require adequate attention in groundwater management in vulnerable areas.
Forfattere
Birger VenneslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birger VenneslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gjev eit tilbakeblikk på prosessen med etablering av Sognefrukt, eit felles fruktpakkeri for Sogn.
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Bjørn ØklandSammendrag
Det store volumet av tømmer som importeres fra Russland og Baltikum kan medføre en betydelig risiko for å få inn fremmede arter i norske skogøkosystemer. Det har i utgangspunktet vært lite kunnskap om hva som følger med denne tømmerhandelen. Denne rapporten gjengir resultater fra tredje år med prøvetaking fra importtømmer til Oslofjordområdet, hovedsaklig fra Baltikum og de vestre delene av europeisk Russland. Prøvene omfatter insekter, sopp og karplanter. For insektene har det vært prioritert å ta prøver fra cellulosegran, men det har også vært tatt prøver fra importert sagtømmer. Ips amitinus, en nær slektning av granbarkbillen (Ips typographus), er funnet i tømmerprøvene fra både 2002 og 2003. Det mangler viten om risikoen for at denne arten vil kunne etablere seg i norske skoger, og om hvordan den vil påvirke utbruddsdynamikken hos granbarkbillen. Prøvene viser generelt at svært mange arter følger med. De fleste artene finnes allerede i norsk fauna, men det følger også nye arter med. Artsakkumuleringskurver basert på 3 år indikerer at det fortsatt er et potensiale for å finne flere arter ved ytterligere prøvetaking, men at frekvensen av nye arter nå vil være lavere enn i det første året. Det kan imidlertid forventes en høyere frekvens av nye arter om det blir tatt prøver fra tømmer som importeres fra områder lenger øst i Russland, hvor det også finnes alvorlige skadegjørere som ikke forekommer i Baltikum og østre del av europeisk Russland. Det gjenstår også å gjennomføre prøvetaking fra importtømmer av andre treslag og fra lagerplasser med importtømmer. [...]
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Heggeflekk er den mest alvorlege soppsjukdomen på surkirsebær. Angrep kan føra til både omfattande avlingstap i året med infeksjon og i åra etter. Heggeflekk har liknande livvssyklus som epleskurv og difor potensiale til å varslast ved hjelp av automatiserte tenester. Faktorar og kunnskap som er viktige for at varsling av heggeflekk skal kunne etablerast i Noreg er vektlagt i litteraturoversynet.
Forfattere
Rolf Arnt Olsen Grete RasmussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag