Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Etterspurnaden etter økologiske matvarer aukar og myndigheiter, offentleg forvalting og næringsliv satsar på økologisk landbruk. Den norske produksjonen av økologiske landbruksprodukt er likevel liten. Berre kring 4,2 % av arealet med frukt og bær i Noreg er lagt om til økologisk drift. Kva skal til for å auke produksjonen? Fokus på økonomi i produksjonen, omsetting og dyrkarmiljø er truleg viktig for å motivere til omlegging av frukt og bær til økologisk produksjon.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Ostrem Inger NordengenSammendrag
Jordart og vérlag har svært mykje å seia for kor godt vilkåra ligg til rette for økologisk engdyrking. Jordarten er avgjerande både for jordfysiske - og jordkjemiske tilhøve, og såleis også for korleis ein maktar å halda oppe næringsforsyninga og avlingsnivået over tid. Eit godt innslag av kløver i enga er viktig for avlingsnivået og avlingskvaliteten ved økologisk drift. Det er difor viktig å få etablert ei eng med stor del kløver i attleggsåret, og å halda oppe ein høg andel kløver utover i engåra.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Ein forsøksserie vart starta i 2005 for å sjå på avlings-, fôrkvalitets- og overvintringspotensialet ved slått og beiteregime til nokre aktuelle utanlandske raisvingelsortar og ein norsk kandidatsort, samanlikna med viktige marknadssortar av fleirårig raigras. I ein forsøksserie som vart starta i 2003, vart to raisvingelsortar samanlikna med ei vanleg nytta frøblanding (timotei, engsvingel og kløver) med 10% fleirårig raigras. I tillegg til reine sortar og frøblanding, vart raigras og engsvingel i frøblandinga erstatta med dei to raisvingelsortane for å sjå korleis sortane klarte seg i ei blanding.
Sammendrag
Geoturisme er en turistform som bygger på stedets opprinnelige identitet og på identiteten som grunnlag for den lokale verdiskapingen. Det er stedets unike kvaliteter som er utgangspunkt for denne form for turisme uansett om det gjelder landskap, flora, fauna, historie, tradisjonell arkitektur, lokal kultur eller mat. I geoturismen skal maten som turistene får servert være mer enn nødvendig føde, og dette utfordrer oss som vertskap på mange måter. Å koble et steds historie, kulturlandskap og muligheter for opplevelser til den lokale maten, vil kunne gi disse reiseproduktene en merverdi som turistene verdsetter og er villige til å betale for. Satsingen på geoturisme er viktig for å orientere seg mot et voksende segment i turistmarkedet. Integreres denne profilen i bygdeutvikling generelt vil det gi en viktig mulighet for bygdesamfunn å ivareta sin identitet og sine verdier, samtidig som det skapes arbeidsplasser og et økonomisk fundament for lokalbefolkningen.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i felt ved ulike årstider har gitt oss en indikasjon på mengden av disse gassene som slipper ut fra ulike typer naturbaserte renseanlegg. Laboratorieforsøk har bedret forståelsen av faktorer som påvirker produksjon av N2O i ulike typer filtermaterialer brukt i naturbaserte rensesystemer.
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presentere noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nicholas JarvisSammendrag
Forsøk på Bioforsk Øst Landvik viser at 1-3 gangers bruk av vætemiddel kan forbedre graskvaliteten og redusere utvaskinga av fungicider fra sandbaserte golfgreener med opp til 99%. Dette skyldes at vætemiddel gir mindre hydrofobisitet / tørkeflekker og dermed jamnere infiltrasjon og fordeling av vann i vekstlaget på greenene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredrag gir en oversikt over hvilke praktiske tiltak greenkeepere bør legg inn i skjøtselsplanen for 2007 for å oppnå god overvintring neste vinter. Foredraget gir også en oversikt over hvilke konsekvenser framtidige klimaendringer bør ha på greenskjøtselen.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Sissel HansenSammendrag
Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Norsk hveteproduksjon dekker i dag en stor andel av det innenlandske behovet for mathvete. Men det er utfordringer knyttet til et åpnere marked med betydelig konkurranse fra importerte bakervarer. En rasjonell produksjon av matkorn med riktig kvalitet er sentralt for å sikre konkurransekraften framover.