Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Foredraget fokuserte på nye funn av agurkgrønnmosaikkvirus i Norge i 2007. Viruset har ikke vært påvist siden 1983. Mulige smitteveier og aktuelle bekjempelsestiltak ble diskutert.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Rug dyrkes ofte på lette jordtyper som kan være utsatt for svovelmangel. Hybridsorten Picasso er dominerende. Det er usikkerhet omkring effekten av ulike delgjødslingstidspunkt og respons på svovelgjødsling. Det ble derfor i vekstsesongen 2005 startet en ny forsøksserie med ulike gjødslingsstrategier og svoveltilførsler til rug. Forsøksserien ble videreført i 2006. Forsøksplanen omfatter to N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa.) og tre gjødslingstidspunkter (vår, BBCH 31 og BBCH 37-39). Til delgjødsling blir det prøvd tre ulike gjødseltyper med ulikt svovelinnhold (Fullgjødselâ 25-2-6, Kalksalpeterä og Svovel- Kalksalpeterä). Det er til nå gjennomført henholdsvis seks og fem forsøksfelt på Østlandet i 2005 og 2006. Forsøksringene har gjort det praktiske feltarbeidet (ett felt på Apelsvoll), mens analyser og beregninger er utført ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Ut fra sammendraget for 2005-2006 tyder ikke resultatene på at noen av de undersøkte gjødslingsstrategiene gir noen klare fordeler med hensyn til avlingsmengde. En ser ingen utslag for ulik svovelgjødsling eller bruk av ulike gjødseltyper. Dette gjelder også for to felt som lå på typisk sandjord (de andre feltene har vesentlig ligget på siltig lettleire). I 2006 var det imidlertid størst avling der den totale N-mengden var 16 kg N pr. daa. Samtidig var det en tendens til størst avling der det ble gitt mest N om våren (10 kg N) sammenlignet med å gi mest N ved begynnende stråstrekning (BBCH 31). En sannsynlig forklaring kan være noe dårlig overvintring og dermed tynne bestand som har profitert på relativt sterk vårgjødsling (bedre busking). En ser derimot mindre legde (legde kun i 2005) og bedre kornkvalitet i form av høyere 1000-kornvekt og tendens til høyere hektolitervekt, der det er gitt minste mengde N om våren (6 kg N pr. daa) og gjennomført sen delgjødsling ved synlig flaggblad (6kg N ved BBCH 37-39) kontra delgjødsling ved begynnende stråstrekning. Samme effekt av delgjødslingstidspunkt ser en også tendenser til ved sterkeste vårgjødsling (10 kg N pr. daa) Videre er det, som forventet, høyest proteininnhold der delgjødslingen er utført seint, ved synlig flaggblad (BBCH 37-39). Dette gjelder ved begge N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa). Angrep av sjukdom og nivået på falltallet er i disse forsøkene ikke påvirket av gjødslingsstrategien, men forventes å kunne gi utslag ved mer legdepress. Foreløpig konklusjon er at rug synes å være relativt fleksibel med hensyn til delgjødslingstidspunkt (begynnende stråstrekning eller flaggbladutvikling) og at det er liten respons på svovelgjødsling utover 0,8 kg S pr. daa. Delgjødsling fram til synlig flaggblad (BBCH 37-39) ser ikke ut til å redusere avlingen, forsøksserien sier ikke noe om effekten av å utsette delgjødslinga ytterligere.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
I ulike forum er det registrert et ønske om en nøytral vurdering av grasarter og -sorter til bruk i grøntanlegg i Norden. Initiativet til "Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg" ble tatt av stiftelsen Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF). Basert på prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia", som var et samarbeidsprosjekt mellom STERF, Mattilsynet (offisiell sortprøvings-og godkjenningsmyndighet i Norge) og Bioforsk, var arbeidet i første omgang begrenset til grasarter og -sorter til greener. Seinere er guiden, etter ønske og tilleggsbevilgning fra STERF, utvidet til å omfatte arter og sorter også til andre typer grøntanlegg. Denne utvidelsen er basert på den offisielle, nasjonale sortsprøvinga av plengras i Finland, Sverige, Danmark og Norge de siste om lag 20 åra. Bare sorter som har gjennomgått en grundig og nøytral utprøving i minst ett av de nordiske land er således funnet verdige til omtale i guiden. Den offisielle sortsprøvinga av plengras i de nordiske land er nå stort sett avviklet. Dette har sammenheng med at EU ikke lenger setter krav til VCU ("Value for Cultivation and Use") for testing av gras til grøntanlegg. For å komme med på nasjonale sortslister eller på EU-lista er det nå tilstrekkelig at sortene har bestått en såkalt DUS-test, dvs. at de er skillbare ("Distinct") fra andre sorter, ensartede ("Uniform") og stabile under oppformering ("Stable"). For kjøpere av frø til grøntanlegg er det imidlertid bruksegenskapene (VCU) som har størst betydning, og derfor ble det for fairway, fotballbane og vanlig plen i 2005 startet et fellesnordisk sortprøvingsprosjekt under navnet "Scanturf" (www.scanturf.org). Samme år ble det startet en omfattende prøving av ulike arter og sorter til fairway/tee og fotballbaner ved Östra Ljungby naturbruksgymnasium. Det foreligger også planer for en felleseuropeisk sortsprøving av gras til grøntanlegg, og endelig er det i regi av STERF i 2007 igangsatt et nytt skandinavisk sortprøvingsprosjekt på green. De nærmeste åra vil det dermed bli produsert nye resultater som betinger en regelmessig oppdatering av sortsguiden, sannsynligvis hvert tredje eller fjerde år. Foruten den konkrete omtalen av ulike sorter inneholder guiden også en generell artsomtale basert på nordisk flora, nordisk og amerikansk faglitteratur, diverse publiserte skriv og rapporter i Bioforsk (tidligere Planteforsk), samt kataloger og oppslagsverk fra grasfrø- og foredlingsfirma. Mest nytte vil nok brukerne ha av anbefalingstabellene for sorter til ulike typer grøntanlegg i slutten av guiden.
Sammendrag
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast.
Sammendrag
Nytt skadeinsekt er funnet på nobeledelgran fra Sørlandet
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
En oversikt over hvilken informasjon om plantevernmiddelresistens som kan finnes hos EPPO ble presentert.
Sammendrag
G3 Ungplanter har gått sammen med Bioforsk Plantehelse og Universitetet for miljø og biovitenskap om et brukerstyrt prosjekt som skal sørge for at gartnerne får julestjernestiklinger av høy kvalitet uten bomullsmellus og andre skadegjørere. Vi er nå i ferd med å utvikle metoder for å rense julestjernestiklingene ved mottak, lage et system for innslusing av importert plantemateriale og vurdere kvaliteten av virusfrie julestjerner.
Sammendrag
For at en fremmed art skal godkjennes til bruk i biologisk bekjempelse må det gjennomføres grundige studier av bl.a. utbredelse og etableringspotensial i Norge. Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora har vært brukt i biologisk bekjempelse før 2001, da den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført. Artene ble imidlertid ikke godkjent ved vurderingen i 2001. Begrunnelsen var uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, og usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I 2007 gjennomførte vi derfor en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Det er samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Det ble funnet 91 tegearter, men O. laevigatus ble ikke ble funnet. Det er funnet en del rovmidd, og nyttenematoder. Identifisering av artene vil bli gjort i februar 2008. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner fra hver av artene O. laevigatus og N. californicus er startet, og vil avsluttes i mai 2008.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultat frå forsøk med koparoksyd og koparoksyklorid i låge doseringar mot bærbuskbladflekk (Mycosphaerella ribis) og bærbuskbladfall (Drepanopeziza ribis) i solbær.
Sammendrag
Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær har vore prøvd ut i fleire år. Artikkelen omtalar resultat frå forsøk i 2006.