Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Alhaji Jeng Arne Grønlund Per Anker Pedersen Per Ove Lindemark Arne VagleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Planteforsks forsøksgreen på Apelsvoll var dekket av kompakt is fra ca 1.januar til ca 15.april 2005. Da isen smelta, viste det seg klare forskjeller i overvintringsevne. Den norske krypkveinsorten "Nordlys" og hundekveinsortene "CISAC1" og "Avalon" hadde klart vinteren best. Av de amerkanske krypkveinsortene kom "Penncross" og "Penn G6" bedre ut enn "Penn A1", "Penn A4", "L 93", "Providence" og "Cato". Av rødsvingel med korte utløpere overvitret "Baroyal", "Cezanne" og "Leonora" langt bedre enn "Barcrown", og av rødsvingel uten utløpere var "Soberana" og "Kiruna" på topp, mens "Bellaire kom dårligst ut. Samtlige engkveinsorter klarte vinteren bra, men de norske sortene "Nor" og "Leiring" var likvel bedre enn "Denso" og "Barking". På Landvik kom engkvein og rødsvingel med korte utløpere tidligere i vekst enn rødsvingel uten utløpere.
Forfattere
Døving, Aksel Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Vellukka dyrking av kløver eller andre belgvekstar er ein nøkkel for å lukkast med økologisk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Artikkelen gir eit oversyn over nye norske forskingsresultat om verknad av haustetid på fôrkvalitet og avling i raudkløvereng. Vidare er biologisk N-fiksering, stell av enga og varigheit av enga omtala.
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Sammendrag
Semi- natural grasslands are the result of long term farming practices: they have been created and maintained by millennia of extensive low intensity land use, and their maintenance is completely dependent on human interference like mowing, grazing or burning. The long ecological histories of these formerly widespread habitats have often resulted in landscapes with a mosaic of patches, and a high biological diversity. In northern Europe, semi-natural meadows are among the most species-rich vegetation types with high diversity both at small- and large-scales as shown in examples from Central-Norway. The discontinuance or changes of traditional farming practices result in landscape changes and diminishing biodiversity as shown in examples also from Central-Norway. The traditional farming practices thus must be considered as a basic tool for development of correct management at each site when restoring and conserving biodiversity. To succeed, new mechanical and practical methods for maintaining semi-natural grasslands and their biodiversity must be based on knowledge of the ecological effects as former land-use practices.
Sammendrag
Denne rapporten gir en beskrivelse av skogsveger i bynære områder, med en vurdering av hvorvidt de kan fylle en flerbruksfunksjon i forhold til tradisjonelt skogbruk og friluftsliv. Et hovedspørsmål var om hensyn til friluftslivet fører til en dårligere vegstandard enn det som kreves i normalene for skogsveger. Det ble undersøkt både vegtekniske krav, miljøtilpasning og hensyn til andre brukere. Fem veger, to traktorveger og tre bilveger, i fire områder i Bergen kommune ble valgt ut til undersøkelsen. To veger var bygd med tradisjonell materialbruk, dvs. naturlig underbygning og bærelag av stein, mens to veger var bygd med flis fra rivningsavfall som underbygning og asfaltrester eller stein som bærelag. En veg var en kombinasjon av disse typene. På fire av vegene var vegskråningene dekt med ulike kombinasjoner av jord, grøntavfall og hygienisert kloakkslam som var tilsådd med gras. Registreringene ble foretatt gjennom målinger og beskrivelser av potensielle avvik i forhold til vegnormalene, og av faktorer som ble antatt å være av betydning for friluftsliv. Det ble funnet få avvik fra vegnormalene. Innvendingene gjaldt møteplasser som var for korte og trær som sto for nær vegkantene. Noen kurver hadde for liten breddeutvidelse i forhold til radius. Det forekom også at grøfter var for grunne og at stikkrenner var for korte eller hadde for lite overdekning. Vegene hadde generelt god linjeføring og landskapstilpasning. Flis i vegkroppen gjør det mulig å legge vegene utenom knauser og fjell, samtidig som inngrepet blir mindre ved passering av myrer. De dekte vegskråningene gror fort til med gras og urter. Vegkryss med andre veger eller stier hadde god utforming. Landemerker, dvs. formasjoner eller innretninger som lett kan gjenkjennes, ble funnet langs alle vegene. Opplevelsesverdiene var ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Graden av tilrettelegging var forskjellig fra veg til veg, men et forbedringspotensial ble avdekket i forhold til informasjon og skilting.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Denne innbudte kommentaren tar for seg utfordringer og muligheter i forbindelse med at norske frukt- og bærdyrkere har svært få skadedyrmidler igjen å bruke.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Kompost og slam til juletre
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Arne Grønlund Arne Sæbø Per Anker Pedersen Tanaquil EnzensbergerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag