Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I økologisk landbruk er god dyrevelferd en viktig målsetning. Økologisk landbruk skal være en spydspiss på dette området.
Sammendrag
I økologisk landbruk er god dyrevelferd en viktig målsetning. Økologisk landbruk skal være en spydspiss på dette området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det er påvist rød rotråte (Phytophthtora fragariae var. rubi) i flere bringebærfelt i Indre Sogn i 2005. Viktige tiltak mot denne svært skadelige soppen blir gjennomgått. Konklusjonen er at bringebær kun bør dyrkes på godt drenert jord, og de bør plantes på høye driller. Plantevernmiddelet Aliette er aktuelt i bruke i felt med problem. Friskt plantemateriale er avgjørende for ikke å spre smitten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Jon Atle RepstadSammendrag
Etter søknad fra Felleskjøpet Øst Vest, Strand Brænderi AS, Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Trondheim og Kimen Såvarelaboratoriet AS har Norges forskingsråd innvilget det fireårige prosjektet "SAFESEED". " SAFE supply of climatially adapted forage SEED through reduced storage losses". Målet med prosjektet er å redusere lagringstapet av norske frøpartier. Forsknings- og utviklingsarbeidet vil ble utført som et samarbeid mellom frøforretningene, Kimen Såvarelaboriet og Bioforsk Øst Landvik. Lagringsforsholda på de kommersielle frølagerne skal undersøkese, og det skal utarbeides spirekrafttester for å forutsi lagringsevnen til ulike frøpartier.
Sammendrag
Sakkyndig uttalelse vedrørende sikring av drikkevannskilden Hovdalsvatnet i Frosta kommune.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin HanslinSammendrag
Spirefasen er den mest følsomme fasen for saltskader i en grasplantes utvikling. Rangering av ulike grasarter for salttoleranse er som regel forskjellig i spirefasen og for etablerte planter. Potteforsøk utført av Bioforsk i samarbeid med Penn State University viser at salttoleransen hos grasarter i spirefasen avtar i rekkefølgen flerårig raigras (Lolium perenne) > rødsvingel med korte utløpere (Festuca rubra var. trichophylla) > rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra var. rubra) = rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra var. commutata) > krypkvein (Agrostis stolonifera) > stivsvingel (Festuca trachyphylla) > engrapp (Poa pratensis) > sauesvingel (Festuca ovina) > engkvein (Agrostis capillaris).
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.