Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Presentasjon av erfaringer og resultater fra miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn for representanter fra Fylkesmannen i Vestfold, Sandefjord kummune og Sandefjord lufthav
Redaktører
Kåre HobbelstadSammendrag
Miljørapporten fra Landsskogtakseringen viser at gammel skog (etter valgte kriterier) utgjør om lag 6 prosent av produktivt skogareal i 2002, og at andelen gammel skog har vært økende siden 1991. Årlig tilgang død ved i perioden 2000-2004 har vært om lag 3,2 millioner kubikkmeter. Dette utgjør 5 prosent av total mengde død ved i 1996. Resultatkontrollen ble utført i 2005 av arealer avvirket i 2003. Omlag 23 % av arealet er ”ikke tilrettelagt” for naturlig foryngelse eller tilplantet ved kontrolltidspunktet. Andel planting har gått ned med ca. 4 %, mens arealet som forynges naturlig holder seg relativt stabilt sammenliknet med tidligere år. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Busse Nielsen Jasper Schipperijn Yngve Rosenblad Heldur Sander Mikk Sarv Kirsi Mäkinen Janis Donis Vegard Gundersen Ulrika Åkerlund Roland GustavssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Jakob BergfjordSammendrag
Fiskeoppdrett er utvilsomt en risikabel bransje. Likevel har det ikke tidligere blitt gjennomført undersøkelser for å finne ut hvordan oppdrettere vurderer risiko, hvilke risikokilder som anses som viktigst og hvordan risikoen håndteres. Slik kunnskap vil være nyttig både for politikere og aktører innen næringen. Dette notatet bygger på statistiske analyser av en spørreundersøkelse gjennomført blant norske fiskeoppdrettere høsten 2005 rundt disse temaene. De viktigste resultatene fra undersøkelsen er: • Oppdrettere vurderer fiskeoppdrett som en risikabel bransje i forhold til andre næringer, og vurderer seg selv som forholdsvis risiko-tolerante i forhold til andre grupper. • Fremtidige laksepriser, markedsadgang og fiskesykdom vurderes som de viktigste risikokildene. • Tradisjonelle bedriftsinterne strategier som kostnadseffektiv produksjon, sykdomsforebygging og god soliditet og likviditet vurderes som de viktigste for å håndtere risiko. Store selskaper har, på grunn av større ressurser, større interesse for mer sofistikerte tiltak som for eksempel risikoreduserende teknologi. • Interessen for et futures-marked for laks er til stede, men begrenset. Mange mener de ikke har kunnskap nok om et slikt marked, mens andre ser på det som en mulighet til å øke profitten heller enn å redusere risikoen. • Konkurranseevnen til norsk oppdrettsindustri oppfattes på de fleste områder som middels eller bedre. Det store unntaket er markedsadgang, hvor situasjonen oppfattes som dårlig. Det er også her oppdretterne ser det største behovet for å bedre situasjonen. • Usikkerhet rundt politiske beslutninger oppfattes generelt som viktig på flere områder, noe som burde ha implikasjoner både for politikere og videre forskning.
Forfattere
Trond Rafoss Inger Sundheim FløistadSammendrag
Ute i den store verden vet vi at det finnes massevis av spennende, og for oss gjerne ukjente planteslag. Det kan være fristende å ta med seg noen når ve er ute på reise, eller forsøke å få tak i disse fra utlandet på andre måter. Men det kan ha store konsekvenser.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere kostnadseffektive strategier å redusere skadevirkninger på helse og miljø som bruk av plantevernmidler medfører. Bakgrunnen for prosjektet er skissert i Landbruks- og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko for bruk av plantevernmiddel (2004-2008), hvor det er fastsatt et mål om å redusere risikoen med 25 prosent i planperioden 2004 til 2008. Den forrige handlingsplanen fra 1998 til 2002 resulterte i risikoreduksjon, men avdekket også et fortsatt potensial for reduksjon, samt et behov for konsekvensanalyser. Vi har i prosjektet gjennomført en omfattende kartlegging av risikoen ved bruk av plantevernmidler og belyst hvor potensialet for reduksjon ligger. Jordbruket er som forventet en stor forbruker av plantevernmidler, og vi har ved hjelp av økonomiske kalkyler og agronomiske modeller beregnet kostnads- og risikoendringer ved iverksettelse av ulike strategier for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket. Risikoreduksjonen kan oppnås ved bruk av flere ulike virkemidler, og rapporten bygger på muligheter for å iverksette både økonomiske, administrative og agronomiske virkemidler. Denne vurderingen av virkemidler kompliseres ved at plantevernmidler kan gi miljø- og helseskader på lang sikt som en i dag ikke har full kjennskap til. I tillegg medfører virkemiddelbruk utfordringer ved at dette krever sammenligninger av økonomiske og ikke-økonomiske faktorer; som folkehelse, natur og miljø. […]