Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind Solbakken Siri Svendgård-Stokke Roar Lågbu Ove Mindor Klakegg Ragnhild SperstadSammendrag
Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.
Sammendrag
En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Drammensvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 % dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Vigga-Randsfjorden i Oppland, Simoa i Buskerud og deler av Vestfossenelvas nedslagsfelt i Vestfold. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Jordbruksarealet i Norge kan økes. Brakklagt areal kan tas i bruk på nytt, og produktive områder med skog og myr kan ryddes og dyrkes opp. Dette er riktignok ikke aktuell politikk i Norge i dag, men muligheten er til stede. For å sikre denne muligheten for kommende generasjoner er det viktig at jordvernet ikke bare gjelder dagens dyrka arealer, men også omfatter det øvrige dyrkbare arealet.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Vi skaffer oss i gjennomsnitt mer enn én julestjerne hver. Til sammen kjøper vi hvert år ca 6 millioner julestjerner for å pynte til jul. Helt fram til 1980 ble det solgt flere julegleder enn julestjerner i Norge. I dag selges det 28 julestjerner for hver gang noen kjøper en juleglede. Hva det er som har gitt julestjerna denne populariteten? Potteplanten julestjernes historie er en fortelling om en plante og en bakterie som sammen gir oss den juleblomsten vi kjenner i dag. Men det er også en fortelling om fremsynte personer, bevisst markedsføring og jakten på "Annette Heggs hemmelighet".
Sammendrag
Bioforsk har hatt flere prosjekter innen juletreproduksjon de siste 10 årene. Målet har vært økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet på sluttproduktet. Prosjektene har spent over mange tema innenfor produksjonsteknikk og plantehelse.
Sammendrag
Denne rapporten omtalar ein forsøksserie med dei nordamerikanske treslaga blågran (Picea pungens Engelm.), engelmannsgran (Picea engelmannii Parry), fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica (Merriam) Lemmon), og dei austasiatiske treslaga ajangran (Picea jezoensis (Sieb. et. Zucc.) Carr.) og hondogran (Picea jezoensis var. hondoensis (Mayr) Rehd.). Formålet med forsøket har vore å finne ut om proveniensar av desse treslaga, dei fleste henta frå høgt over havet i dei naturlege utbreiingsområda, kan vera eigna til juletredyrking i låglandet og dalstrok i Sør-Noreg. Forsøksmaterialet omfattar ein proveniens av kvar av ajan- og hondogran, og frå to til seks proveniensar av kvart av dei andre treslaga. Eitt forsøksfelt vart lagt ut i kvar av kommunane Bergen, Hjartdal, Modum, Rennebu, Ringebu og Trysil .....
Rapport – Juletrær – en næring med eksportpotensial
Jan-Ole Skage, Steinar Haugse, Bernt-Håvard Øyen
Forfattere
Jan-Ole Skage Steinar Haugse Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det europeiske grossistmarkedet. Finanskrisen vil imidlertid høyst sannsynlig påvirke både etterspørsel og prisnivå i årets sesong.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Thomas Cech Gary Chastagner Iben Margrete Thomsen Kathy Riley Kurt Lange Arne StensvandSammendrag
Current-season needle necrosis (CSNN) is a poorly understood disease with significant impact on the marketability of fir (Abies spp.) Christmas trees and boughs in North America and Europe. Initial symptoms appear on needles soon after bud break as tan to yellow-coloured spots, which turn reddish brown during the summer. The symptoms are observed on noble fir (A. procera), nordmann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) on both continents. The etiology of CSNN is unknown. In the USA, Ireland and Denmark, research has indicated that CSNN is a physiological disorder. Isolation and examination of host tissue at the onset of symptoms failed to identify a pathogen. In the USA, foliar applications of very high rates of calcium, or shading noble and grand fir shoots during shoot elongation, significantly reduced CSNN damage. Research in the USA and Denmark also showed that CSNN susceptibility in noble fir is under strong genetic control. In Germany, the fungus Kabatina abietis Butin & Pehl sp. nov. was isolated for the first time in 1992 from grand fir needles with CSNN symptoms, and later from nordmann and noble fir. K. abietis was also recently isolated from symptomatic nordmann fir needles on samples from Austria, Norway and Denmark. Given the uncertain etiology of CSNN, inoculation tests will be carried out in Norway, and fungicide trials will be performed in Austria, Denmark, Germany, Norway and the USA in 2008, in an effort to determine the potential role of K. abietis in the development of this disease.