Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Vegard Gundersen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Johannes Andre Folkestad Samson Øpstad

Sammendrag

Forsøk med tilførsle av kalium i økologisk engdyrking på torv- og mineraljord syner at det er svært viktig at ta omsyn til jordtype i tillegg til verdiar av syreløyseleg-K, når trong for ekstra kaliumtilførsle skal vurderast. Hjå engvokstrane våre er kalium (K) det plantenæringsstoffet som krevst i størst mengde ved sida av nitrogen (N). Torv og moldjord er frå naturen si side fattig på kalium. Mineraljord syner større variasjon med omsyn til innhald av K. Kjennskap til jordarten ein driv på er såleis viktig for å sikre god avling, og bevare ynskjeleg plantesetnad i enga.

Forfattere

Johannes Andre Folkestad Samson Øpstad

Sammendrag

I perioden 1999-2008 har det i regi av Bioforsk Vest Fureneset vore lagt ut fem forsøksfelt på ulike jordartar med moderat kaliuminnhald. Målet med forsøka har vore å klarleggje trongen for ekstra kaliumtilførsle ved økologisk produksjon av grovfôr på jordtypar med avgrensa K-forsyning. Resultata frå torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg K-tilførsel utover det som vert tilført i 3t gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje kalium. Jord med høge verdiar av syreløyseleg-K (K-HNO3) frigjev kalium (K). Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllitt grunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat. Felta med mineralske jordartar syner at forsyningsevna av kalium er betre på denne jordtypen trass i moderate måleverdiar for K-HNO3, og ein kan her vente at forsyninga frå jord og gjødsel er tilstrekkeleg til å dekke K-trongen til engvokstrane

Til dokument

Forfattere

Isabella Børja Petter Nilsen

Sammendrag

Kalking i skog har langvarige konsekvenser, særlig på røttenes mykorrhiza. Trettifem år etter utført kalking finner vi økt mengde av mykorrhizerte røtter. Mykorrhiza er samspillet mellom trærnes finrøtter og sopp.

Forfattere

Aksel Døving

Sammendrag

I JORDBÆR SER EIN AV OG TIL BLAD SOM ER LITT BUKLETE OG MED BRUNE INNTØRKA BLADSPISSAR. ÅRSAKA ER OFTE EIN FYSIOLOGISK KALSIUMMANGEL SOM SKULDAST DÅRLEG KALSIUMTILFØRSEL TIL DELAR AV PLANTA I EIN PERIODE. FUKTIG LUFT OG VARM JORD GIR GOD KALSIUMTRANSPORT TIL SAMANFOLDA BLAD. DERIMOT ER TØRR LUFT OG STOR FORDAMPING GUNSTIG FOR Å FÅ KALSIUM FRAM TIL UTFOLDA BLAD.

Til dokument

Forfattere

Berit Hansen Liv Jorunn Hind Svein Eilertsen

Sammendrag

Kalving i gjerde er et omfattende tiltak for å hindre tap av rein til rovdyr. Tiltaket krever en relativt stor arbeidsinnsats som må vurderes opp mot den forebyggende effekten tiltaket har. Bioforsk Nord Tjøtta har sett nærmere på tiltaket praktisert hos en driftsenhet i Finnmark. Driftsenheten har gjennomført kalving i gjerde i over ti år.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Kamilleblom hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 10-50 cm høy. Stengelen er opprett, sterkt greinet, glatt og rund I tverrsnitt. Bladene er skruestilte, to-tredobbelt finnete, med smale, linjeformete og broddspisse blad. Planten har mange prestekrageliknende blomsterkorger, på snaue og innhule skaft i toppen av greinene. Randkronene er nedbøyde og kvite. Formeringen og spredningen skjer seg utelukkende med frø. Forekommer nå mest i åpen jord, langs veikanter og på avfallsplasser eller skrotemark, ofte innkommet med grasfrø eller fra dyrking. Fra først av kommet inn med ballast og ved møller. Foretrekker nitrogenrik, men kalkfattig, tørr mineraljord. Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig korn, men er nå sjelden. I åker bekjempes den på samme måten som andre sommerettårige ugras, (f.eks. meldestokk), og i engen som balderbrå.

Forfattere

Bolette Bele Ann Norderhaug Marianne Østerlie

Sammendrag

I et pilotprosjekt gjennomført i 2007-2008 ble det satt fokus på landskapskvaliteter som lokal matproduksjon (av seterrømme) kan bidra til å opprettholde. Det ble også undersøkt om de artsrike fjellbeitene som er grunnlaget for produksjonen av seterrømme, kan bidra til å gi rømmen spesielle kvaliteter i forhold til industrielt produsert rømme. Pilotprosjektet ble gjennomført i Trøndelags seterlandskap.

Forfattere

Bernt Olav Hoel

Sammendrag

Høstgjødsling til høstkorn kan i de fleste tilfeller droppes uten at det får negative konsekvenser.

Forfattere

Venche Talgø May Bente Brurberg Arne Stensvand

Sammendrag

Undersøkingar av koloradoedelgran på Vest- og Austlandet i 2008 tydar på at kreftsoppen Nectria sp. er svært aggressiv på denne edelgranarten. Det vert planta relativt lite koloradoedelgran, så som regel finn ein berre solitære tre i nokre få hagar og grøntanlegg. Meir urovekkjande er det at vi i 2008 også fann store skadar på grunn av Nectria sp. på fjelledelgran i Nordskogen på Ås, då det vert satsa stort på denne trearten i norsk juletredyrking.