Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring til eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen trenger. Derfor er det viktig å utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig.
Forfattere
Håvard Steinshamn Mats Høglind Øystein Havrevoll Kristin Saarem Inger Helene Lombnæs Asgeir SvendsenSammendrag
Målet med arbeidet var å granske effekten av fjellbeite på vekst og kjøttkvalitet hos ammekalvar. Ammekalvar med sine mødre gikk anten på innmarksbeite (I) ved garden eller på fjell-/skogsbeite (F) på fire (2006) og fem (2007) gardar. F-beita var ulike vegtasjonstypar frå opne, grasdominerte områder til skog med gras, urter og busker. Alle kalvane vart slakta rett etter beitesesongen då dei var i gjennomsnitt 203 (2006) og 193 (2007) dagar gamle. I gjennomsnitt var det ingen effekt av beitetype på produkskjon bortsett frå at slakta frå F vart klassifisert som feitare enn dei som kom frå I. I 2006 var den daglege tilveksten og slaktevekta signifikant høgare hos kalvane i frå I, medan det motsatte resultatet vart funne i 2007. Kjemiske analysar er ferdig berre for 2006. Totalt feittinnhald i ytrefileten var signifikant høgare hos kalvane på M (12 vs 14 g/kg, P < 0.05). Det var elles ingen skilnad mellom forsøksledda i kjøttkvalitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Denne rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap om hydrogeologiske forhold i nedbørsfeltet til Bryggen i Bergen. Det er lagt vekt på informasjon som er viktig for å forstå grunnvannstrykket og strømningsforholdene i Fløyfjellet. Kunnskapssammenstillingen vil danne utgangspunkt for numeriske eksperimenter hvor hensikten er å simulere endringer i grunnvannstrykket som kan oppstå ved konstruksjon av nye fjellanlegg i Fløyfjellet. Grunnvannstrykket i fast fjell er en av faktorene som bestemmer vannbalansen i løsmassene i Middelalderbyen i Bergen. Grunnvannet i fast fjell i nedbørsfeltet til Bryggen er lite undersøkt. Det foreligger imidlertid en god del indirekte informasjon som kan benyttes for å avgrense problemet og som dessuten kan benyttes for å anslå størrelsesorden på viktige inngangsparametre til numeriske beregninger. Hensikten med dette notatet er å sette foreliggende informasjon i sammenheng og dermed beskrive strømningsforholdene gjennom en begrepsmessig modell.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Oversikt over grønnsakprosjekter i Bioforsk Nord
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Med milde og snøfattige vintere utsettes grasflater i barnehager for tråkk av små føtter nærmest hele året. Bruksintensiteten på årsbasis blir skyhøyt over treningsbaner til fotball, mens det i liten grad har vært fokusert på å skaffe til veie jord som tåler slik belastning. I flere større byer i Norge er eksisterende jord i barnehagene forurenset, og det er behov for å bytte med ren jord. Det er derfor viktig både å stille krav om ren jord og jord som tåler bruksbelastningen i et aktivt lekemiljø for barn.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gul gåseblom tilhører gruppen flerårige, stedbundne ugras med rotstokk. Høyden er 30-70 cm. Stengelen er oppstigende eller opprett, med få, nesten opprette greiner, og kvithåret. Bladene er mørkgrønne, ulikefinnete med spisse og parflikete småblad, og fint silkehåret på undersiden. Planten er sterkt aromatisk. Blomsterkorgene er en såkalt gul "prestekragetype". Formeringen og spredningen skjer normalt ved frø, men også ved oppdeling av rotstokk og nedre del av stengel ved jordarbeiding. Liker best varm og kalkrik mineraljord, og kan opptre som ugras i høstkorn og kunsteng, men også i natureng og beiter, hvor den blir vraket av beitedyrene. Planten kan bekjempes ved å bruke reint såfrø, ugrasrein gjødsel, god jord- og engkultur, og tidlig slått. En kan også pløye, eventuelt radrense. Er motstandsdyktig mot de fleste ugrasmidler.