Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Frøsesongen 2008: På tross av forsommertørke og vanskelige høsteforhold i august og begynnelsen av september vitner de foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr 10. november om en god frøsesong for de fleste gras- og kløverartene. Den regnfulle høsten førte imidlertid til mye dryssing og tap av frø i timoteiengene, særlig på Sørlandet, og i rødkløver var det mange enger hvor det fuktige frøet begynte å spire i blomsterhodene. Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Artikkelen beskriver krav til oppalsjord for økologisk planteoppal og test av ulike typer som er i handelen.
Sammendrag
Dikalvproduktion på skogs- och fjällbete kan ge lika stor tillväxt och slaktvikt som motsvaransde produktion på gödslat bete nära gården. Båda betestyperna gav hög slaktvikt och köttkvalitet. Fem gårdar i Lillehammerregionen i Norge deltog i studien. [Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet, med kun små forskjeller mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås. ]
Forfattere
Kjell Mangerud Kjell MangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn-Frode NordbakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det finnes mange soppmidler (fungicider), men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5-års periode før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes i Plantevernguiden. Nyttige opplysninger er også tilgjengelige i Plantevernleksikonet og i preparatlister fra Mattilsynet. Se link til disse kildene i teksten under.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
På denne måten informerer EU om økologisk landbruk i sin nye kampanje. EU framhever fordelene ved økologisk drift og økologiske produkter. Formålet med kampanjen er øke det økologiske arealet og at flere skal få mere kunnskap om økologisk mat og landbruk.
Forfattere
Haiying Liu Tonje Økland Rune Halvorsen Jixi Gao Quanru Liu Odd Eilertsen Harald BratliSammendrag
Monitoring of ground vegetation and environmental variables in subtropical forests in China was initiated in 1999 as part of the “Integrated Monitoring Programme of Acidification of Chinese Terrestrial Systems”. The study areas were selected to span regional gradients, in deposition of airborne pollutants and climatic conditions. All five study areas are located in the southern and south-western parts of China and consist of subtropical forests. In each study area 50 1-m2 plots were randomly chosen within each of ten 10×10 m macro plots, each in turn positioned in the centre of 30×30 m extended macro plot. All 250 1-m2 plots were subjected to vegetation analysis, using frequency in subplots as measure of species abundance. A total of 33 environmental variables were recorded for 1-m2 plots as well as 10×10 m macro plots. A major objective of this study is to identify the environ¬mental variables that are most strongly related to the species composition of ground vegetation in S and SW Chinese subtropical forests, as a basis for future monitoring. Comparison among DCA, LNMDS and GNMDS ordination methods, an additional objective of the study, was achieved by using a set of different techniques: calculation of pair-wise correlation coefficients between corresponding ordination axes, Procrustes comparison, assessment of outlier influence, and split-plot GLM analysis between environmental variables and ordination axes. LNMDS and GNMDS consistently produce very similar ordinations. GNMDS ordinations are generally more similar to DCA than LNMDS to DCA. In most cases DCA, LNMDS and GNMDS extract the same main ground vegetation compositional gradients and the choice of LNMDS or GNMDS is therefore hardly decisive for the results. GNMDS was chosen for interpretation and presentation of vegetation-environment relationships. The dimensionality of GNMDS (number of reliable axes) was decided by demanding high correspondence of all axes with DCA and LNMDS axes. Three dimensions were needed to describe the variation in vegetation in two of the areas (TSP and LXH), two dimensions in the other three areas (LCG, LGS and CJT). Environmental interpretation of ordinations (identification of ecoclines; gradients in species composition and the environment) was made by split-plot GLM analysis and non-parametric cor¬relation analysis. Plexus diagrams and PCA ordination were used to visualize correlations between environmental variables. Several graphical means were used to aid interpretation. Complex gradients in litter-layer depth, topography, soil pH/soil nutrient, and tree density/crown cover were found to be most strongly related to vegetation gradients. However, the five study areas differed somewhat with respect to which of the environmental variables that were most strongly related to the vegetation gradients (ordination axes). Litter-layer depth was related to vegetation gradients in four areas (TSP, LCG, CJT and LXH); topography in four study areas (TSP, LGS, CJT and LXH); soil pH in three areas (LCG, LGS and CJT); soil nutrients in one area (LGS); and tree density/crown cover in one area (LCG). The ecological processes involved in relationships between vegetation and main complex-gradi¬ents in litter-layer depth, topography, soil pH/soil nutrient, and tree density/crown cover, in subtropical forests, are discussed. We find that gradient relationships of subtropical forests are complex, and that heavy pollution may increase this complexity. Furthermore, our results suggest that better knowledge of vegetation-environment relationships has potential for enhancing our understanding of subtropical forests that occupy vast areas of the S and SW China.