Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Guri Rongen WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Det er mye spennende å lese om gamle dagers folkemedisin. Oppfinnsomheten kjente tydeligvis ingen grenser, og lite eller ingenting skulle være uprøvd. Her er noen få kuriositeter - for les bare her hva våre forferdre og -mødre hadde å hjelpe seg med.
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Ein skogbrann er dramatisk og uhyggeleg. Ved fyrste augnekast ser han ut til å øydelegge alt som står i hans veg. Tre og buskar vert borte, det øvste jordlaget brenn opp, og frå skogbotnen forsvinn dermed både plantenæring, lagra karbon og frø som låg spireferdige i jorda. Men for skogen kan ein brann føre til nytt liv.
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver kort resultatene av et kartleggingsarbeid gjennomført i Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Vegetasjon, arealbruk og skjøtsel er kartlagt. Resultatene fra våre funn presenteres og settes inn i større bruk-vern sammenheng.
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Forfattere
Karl Hilding Thunes Odd Ragnar Johnskås Åge Østgård Jan-Ole SkageSammendrag
Sibirsk edelgranlus (Adelges pectinatae) utgjør en av de alvorligste truslene mot juletre- og pyntegrøntproduksjon i Norge. Svært ofte blir prydtrær så sterkt angrepet at resultatet blir nåletap med betydelig utglisning av krona. Hvis unge trær blir angrepet eller hvis angrepet varer over lengre tid, kan trærne til slutt dø. Forsøk som Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført i samarbeid med Skogfrøverket på Jønsberg landbruksskole viser at valg av proveniens er viktig for hvor mottakelig fjelledelgran (Abies lasiocarpa) er for sibirsk edelgranlus.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
De siste 70 årene har det produktive skogarealet i Hordaland blitt fordoblet. Fra omkring 1,2 millioner dekar rundt 1930 til 2,4 mill dekar i dag. Produktiv skog betyr at tilveksten er mer enn 0,1 kubikkmeter på ett dekar pr. år. Bare i perioden mellom 1981 og 1991 var økningen i det produktive skogarealet på omkring 20 %. Den største økningen står lauv- og furuskogen for. Det er særlig de midtre fjordstrøkene som nå gror frem som betydelige skogdistrikter i forhold til tidligere tider. Populært kan vi si at gjengroingen sørger for at det kommer opp to dekar med furuskog og tre dekar med lauvskog for hvert dekar som bli plantet til med granskog. Så raske endringer for skogen i Hordaland har det neppe skjedd siden årene like etter svartedauden.
Tidsskriftspublikasjon – Råte i levende trær 6. Toppråtesopp (Stereum sanguinolentum)
Halvor Solheim
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag