Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Forprosjektet ”Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder” har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Forprosjektet "Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder" har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.
Forfattere
Vegard Gundersen Lars Helge Frivold Haaken ChristensenSammendrag
Kunnskap knyttet til landskapsforming og hva slags skog folk foretrekker, har gitt store bidrag til hvordan skog kan gjøres vakker og harmonisk for rekreasjon og betraktning. Utvikling av `turistlandskap` og `parkskoglandskap` er blitt populært mange steder i verden. Men nettopp idealet om det vakre og harmoniske kan stå i kontrast til det mer opprinnelige, uryddige og dynamiske, som jo ofte kjennetegner skoger med stort biologisk mangfold.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Rotstokkråte i jordbær og rød rotråte i bringebær kan gi store avlingstap. En effektiv måte å kontrollere sykdommene på er bruk av resistente sorter. Sortsforedling er både tids- og arbeidskrevende, men ved bruk av bioteknologiske verktøy kan prosessen rasjonaliseres. Bioteknologiske verktøy er også meget godt egnet for å få detaljert kunnskap om samspillet mellom en plante og en skadegjører, hvilket på sikt kan gi nye metoder for bekjempelse.
Sammendrag
Rotstokkråte i jordbær og rød rotråte i bringebær kan gi store avlingstap. En effektiv måte å kontrollere sykdommene på er bruk av resistente sorter. Sortsforedling er både tids- og arbeidskrevende, men ved bruk av bioteknologiske verktøy kan prosessen rasjonaliseres. Bioteknologiske verktøy er også meget godt egnet for å få detaljert kunnskap om samspillet mellom en plante og en skadegjører, hvilket på sikt kan gi nye metoder for bekjempelse.
Sammendrag
Biotoputviklingspotensial i Trondheim kommune er et nytt kartprodukt utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Skog og landskap og Trondheim kommune (Jutta Meiforth). Basert på hovedsakelig abiotiske datakilder (geologi, jordsmonn, markslag, høydedatabase) produseres et heldekkende rasterkart (med 25x25 meters oppløsning) og tilhørende datasett over fuktighets- og næringsforhold og grad av menneskelig påvirkning i kommunen. I tillegg til de grunnleggende datasettene benytter modellen også avledede terrengparametre som eksposisjon, topografisk fuktighetsindeks og drenert areal. Det gis også en lokal verdivurdering av de økologiske klassene og det hele sammenstilles i et økogram for Trondheim kommune. Kartet brukes i dag av flere etater i kommunen.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag