Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Prognosemodeller, historiske avlings- og klimadata
Sammendrag
Tidlige og presise prognoser over norsk kornproduksjon er viktig for en god og effektiv regulering av kornmarkedet. Målet med dette prosjektet har vært å utvikle en ny og objektiv metode for å lage tidlige (per 1. august) prognoser på dekaravlinger (kg korn per daa), ved å kombinere historiske sammenhenger mellom vær og avlinger. De værbaserte prognosene for bygg hadde høyst 10 % avvik fra målingene, og avviket var mindre enn 3 % i 2005 og 2006. Dermed var metoden bedre enn dagens metode i to av tre år testet. Avviket i havreprognosene overskred ikke 7 % for den nye metoden, og var som bygg bedre enn dagens metode i to av tre år. For rug var avviket på linje med tilsvarende for havre (<7 %), men her var dagens metode noe bedre i 2006 og 2007. For hvete traff den nye metoden godt i 2005 og 2006 (<7 %), og bedre enn dagens metode i 2005, men marginalt dårligere i 2006. Begge metodene overestimerte hveteavlingene kraftig i 2007.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Målet med dette toårige prosjektet har vært å utvikle en ny og objektiv metode for å lage tidlige (per 1. august) prognoser på dekaravlinger (kg korn per daa) av norskprodusert korn. Her presenteres avlingsprognoser for bygg, havre og rug for årene 2005-2007, der den nye metoden sammenlignes med dagens metode og faktiske målinger.
Sammendrag
I timoteifrøeng hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. I ett forsøk hvor det var mye sopp hadde tidspunktet for en gangs soppsprøyting liten betydning for avlingsresultatet. I middel for tre ulike soppmidler (Acanto Prima, Stereo og Proline) førte bekjemping av soppen ved begynnende strekningsvekst (Z 31) og på flaggbladstadiet (Z 49) til at frøavlingen økte med henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I to forsøk i 2008 ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I middel for de to felta førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med 12 prosent sammenlignet med usprøyta ruter.
Rapport – Tilbakeblikk - dokumentasjon av norske landskap i endring
Oskar Puschmann, Wenche Dramstad
Sammendrag
Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, og at alle landskap må forvaltes bevisst og langsiktig. Kunnskap om drivkreftene bak ulike typer landskapsendringer er viktig for å kunne få en optimal framtidig landskapsutvikling og forvaltning. Skog og landskap ønsker å bidra til bevisstgjøring om landskapsverdier og endringsårsaker i tråd med den europeiske landskapskonvensjonen. En av måtene vi gjør dette på er med bilder.
Sammendrag
1) Tilførsel av N til ulik tid i forhold til blomsterdifferensiering/ kort dag2) Tidspunkt for blomsterdifferensiering i jordbær på friland
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Presentasjonen fra foredraget er vedlagt (svensk oversettelse).
Forfattere
Ivar Pettersen Julie Nåvik Hval Lars Øystein Eriksen Oddveig Storstad Jostein VikSammendrag
Bygdeutviklingsordningen - BU-ordningen - har virkemidler for å styrke investeringene i landbruksbaserte næringer. Lønnsomheten i alle landbruksbaserte næringer gir grunn til å frykte mangelfull fornyelse av produksjonsapparatet. BUordningen er en liten del av landbrukspolitikken, og står alene som målrettet virkemiddel for å sikre tilstrekkelige investeringer. Vi finner at ordningen virker etter denne hensikten. Ordningen stimulerer investeringene i landbruksnæringene. Men ordningen kan gjøres mer målrettet. Målene er i dag mangfoldig og diffuse. Vi foreslår derfor endringer som klargjør og forenkler målene, skiller investeringsstøtte fra innovasjons- og omstillingstiltak, og skisserer endringer i organiseringen, blant annet for å sikre en bedre fordeling mellom sentralisert og desentralisert virkemiddelforvaltning.