Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Arild Andersen Trygve S. AamlidSammendrag
Skadeinsekter har tradisjonelt vært ansett som et større problem i kvitkløver enn i rødkløver. I Sverige anbefales programmert sprøyting i kvitkløverfrøeng, mens det i rødkløverfrøeng er snakk om behovsprøving ut fra distrikt og dyrkingshistorie. Selv om kløvergnager også angriper kvitkløver, er det vanligvis den gulbeinte kvitkløversnutebilla som gjør størst skade i denne arten (se bilde i rødkløverartikkelen). Denne kan til gjengjelde være meget tallrik.
Forfattere
Arild Andersen Trygve S. AamlidSammendrag
I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager (Hypera nigrirostris), men ellers forekommer både kløvergnager og ulike arter av rødkløversnutebiller over hele kløverdyrkingsområdet, med størst konsentrasjon i Midt-Telemark, Vestfold og Ytre Østfold. Liten avstand mellom eldre kløverfrøeng og kløvergjenlegg i 2008 øker faren for angrep i 2009. Til tross for sikker reduksjon i forekomsten av skadedyr, var to eller tre gangers insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av frøengene som ble behandla i 2008. Siden sjansen for avlingsgevinst ser ut til å være større ved sprøyting med Biscaya OD 240 enn med Fastac 50 eller Karate, vil vi, for frøenger som ut fra geografi og tidligere kløverfrøavl er i faresonen, anbefale sprøyting med Biscaya i 2009. Norsk frøavlerlag har fått off-label godkjenning til slik bruk av Biscaya. Nødvendig tilleggsetikett og erklæring om ansvarsforhold kan lastes ned fra frøavlerlagets nettside www.froavlerlaget.no.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Statens Vegvesen har i løpet av det siste året revidert sin "Handbok 025, prosesskode 1" som blant annet gir forskrifter om bruk av frøblandinger som ved tilsåing av norske veiskråninger. Arbeidet har vært styrt av prinsippet om å bruke mest mulig stedegent frø og unngå spredning av fremmede arter. Dette rammer ikke bare den tidligere bruken av lupin på norske veiskråninger, men det kan også være betenkelig å bruke ettårig raigras eller utenlandsk stivsvingel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Arbeidsutvalget i Norsk frøavlerlag vedtok 1.september å bevilge kr 30.000 på år i 2009 og 2010 fra frøavlerlagets forskingsfond til nye forsøk med ugrasbekjempelse i frøeng av rød- og kvitkløver. Denne bevilgningen kommer i tillegg til frøavlerlagets hovedprosjekt med bekjemping av snutebiller i kløverfrøeng (kr 120.000 pr år) og til kr 50.000 pr år som våren 2008 ble satt av til nye ugrasforsøk i timotei og engsvingel. Det nye ugrasprosjektet i kløver støttes også av Felleskjøpet Agri med kr 25.000 pr år.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er neppe tvil om at Vegard Hykkerud i Alta er verdens nordligste kommersielle frøavler. Om du drar breddegradslinja 70°N rundt Nordpolen, finner du at frøavlen i Alta foregår på nivå med det nordlige Sibir og langt nord for Alaska ! På denne breddegraden høsta Vegard i 2008 frø av rødsvingel, sauesvingel, engrapp og sølvbunke på til sammen 28 daa.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Felleskjøpet Agri har inngått avtale med Svalöv Weibull AB om lisensproduksjon av plensorten "Eva". I første omgang er det snakk om et gjenleggsareal på drøye 300 daa i 2009. Artikkelen gir råd til frøavlere som vil prøve denne produksjonen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir program for frøavlertur arrangert av Bioforsk til Sverige
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag