Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Storsjøens nedbørfelt er 799 km2 og arealet er skogdominert (75%). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og noe potetdyrking på totalt 36 856 daa dyrket mark på hovedsakelig sandig silt. Industrivirksomheten er begrenset, og har liten betydning for vannkvaliteten. Det bor vel 7900 mennesker i nedbørfeltet med tyngdepunkt på Sand og Mo. Innsjøen er rekreasjonsområde med hytter og båtliv. Storsjøens nedbørfeltet er dominert av harde bergarter med flekker av gabbro som gir rikere vegetasjon. Nedbørfeltet er dekket av et tynt morenedekke, men med dypere, delvis marine avsetninger rundt Storsjøen. Tidligere vannkvalitetsundersøkelser (fra 2003, 1991, 1987 og 1983 ) er vurderingsgrunnlaget for vannkvalitet. I forbindelse med innføring av ny vannforskrift er det satt miljømål for Storsjøe; ”God økologisk tilstand” innen 2021. Samlet tilstand for Storsjøen er satt til ”Moderat”, basert på parametere for økologi og kjemi. Pålitelighetsgrad for vurderingen er satt til ”Middels” med årsaker som landbruk, spredt avløp, utslipp fra renseanlegg, krepsepest, fritidsaktivitet. Kalkingsaktivitet har holdt sjøen på et naturlig pH nivå og Storsjøen ansees å være stabil med et visst kalkingsbehov. Fosfornivået har sunket de siste 40 årene og tilstanden mhp. begroing er god. Iindikasjoner på fortsatt behov for på fosforreduksjon. Siktedybden har sunket jevnt i perioden 1982-2003 (5,7m-4,3m) pga. økt humusinnhold. Algeartssammensetningen er stabil. Det kan i perioder være noe høye bakterietall. Det er gitt anbefaling for videre overvåking. Fosforresponsmodellering gir et estimat på !5 tonn tilført P pr år. Bakgrunnsavrenningen er estimert til ! 4 tonn P/år med atmosfærisk deposisjon på 650 kg P/år. Fra spredt avløp er bidraget beregnet til !1150 kg P/år. Fra renseanleggene kommer 83 kilo P/år. Landbrukets bidrag er da modellert til 1400 kg/år. Totalt gir dette ! 7,1 tonn P/år. Avviket er antatt å skyldes fortynningseffekter fra Glomma. Kulturminner knyttet til Storsjøen er presentert i tekst og på kart, og bl.a. historien om sjømalmen er presentert. Naturområder med stor verdi for det biologiske mangfold er presentert i tekst og kart. Det mest kjente er Seimsjøen naturreservat som bl.a. er en viktig trekklokalitet for fugl. Artslister for fugl er presentert. Det er blitt utført supplerende registreringer av naturtyper, og det er foreslått kriterier for vurdering av kantsoner. Det er registrert 18 fiskearter i innsjøen. En fiskeundersøkelse er gjennomført. Det ble i alt fanget ni fiskearter hvor abbor, mort, sik, krøkle og laue, var de vanligste artene. Lengdefordelingene viste at en har sunn bestandsstruktur, men hvor sikbestanden er småfallen. En indeks for måling av eutrofieringsgraden antyder en tot-P konsentrasjon på over 20 "g/l. Dette tallet er forholdsvis usikkert. Ekkoloddundersøkelsen viste høyest tetthet av fisk i nordre basseng (147 kg/ha), midtre (15kg/ha) og søndre basseng (48 kg/ha). Gjennomsnitt estimert til 78 kg/ha, (335 tonn for hele Storsjøen). Fisketettheten indikerer en konsentrasjonen av tot-P ! 17 "g/l. Fiskefangstene fra prøvefiske samt ekkoloddregistreringene peker i retning at Storsjøen er mer eutrofiert enn målinger tilbake i 2003 skulle tilsi. Strandsoneinngrep er presentert som vedlegg.

Til dokument

Sammendrag

Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.