Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Eva Skarbøvik E Sivertsen A Staalstrøm J Molvær Annelene Pengerud Nils-Otto Kitterød K EngelandSammendrag
A method to assess osmotic power potential has been developed by Bioforsk, SINTEF and NIVA, on commission for Statkraft. For further information on this report, please contact Statkraft.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å kunne imøtekomma EU sine krav (som er handheva av Mattilsynet) om å redusera innhaldet av mykotoksin i korn som går til mat og for, jobbar vi på ’Fusariumprosjektet’ på Bioforsk med å etablere ein strategi for identifisering av kontaminerte kornprøver. Denne strategien går blant anna ut på å etablere ei metode for hurtigtesting av eit større antal prøver.
Forfattere
Igor A. Yakovlev Harald Kvaalen Carl Gunnar Fossdal Øystein JohnsenSammendrag
MicroRNAs (miRNAs) are endogenous small RNAs that can have large-scale regulatory effect and could participate in epigenetic regulation of gene expression in plants. We show for the first time that temperature during zygotic embryogenesis and seed maturation in Norway spruce regulates an “epigenetic memory” in the progeny, regenerated through somatic embryogenesis. The warmer the in vitro temperature applied, the later the regenerated plants formed terminal buds in the common environment the second growth season. The differences were very large, and similar in size to a provenance separation of 4 – 6 degrees of latitude (Kvaalen and Johnsen, 2008). To study a molecular mechanisms of a memory from embryo development we have prepared two concatemerized small RNA libraries representing small RNAs predominantly expressed in plants growing from seeds obtained after embryogenesis in cold environment (CEL) and warm environment (WEL) after short day (SD) treatment (going to bud set). In total we obtained 201 different small RNAs, with dominated length of 21-nt, 123 from WEL and 93 from CEL. Using multiple methods, including BLAST, sequence alignment and sequence folding we found 27 novel candidate miRNAs and only 3 earlier described. Additionally 103 small RNAs have exact matches in spruce EST database, which could be their putative targets and 67 small RNAs have no matches. We used quantitative RT–PCR to study the expression patterns of 31 chosen candidate miRNAs and monitor the occurrence stage-dependent miRNA-mediated cleavage for 4 regions of putative mRNA targets. All miRNA show difference in transcript levels after SD treatment and 12 miRNAs show constitutively differential expression in progeny from CE and WE. Kvaalen H, Johnsen O (2008) Timing of bud set in Picea abies is regulated by a memory of temperature during zygotic and somatic embryogenesis. New Phytologist 177: 49-59
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May-Guri Saethre Ole Tobias Rannestad Amon MaerereSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimen-tering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset SFTs sigevannsveileder og Fylkesmannens krav til dokumentasjon og utslippskontroll. Denne rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer med vekt på driftsåret 2008. Beregnet midlere vannføring var 108 m3/d i 2008 mot 97 m3/d i 2007. Sigevannets konsentrasjoner av forurensende stoffer har avtatt i årene etter avslutning (1997) og har de siste årene vært ca 25% av tidligere nivå mht organisk stoff og nitrogen. Sigevannet fra Bølstad har relativt lave konsentrasjoner, noe som er typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Det er tatt prøver fire ganger gjennom året ved ulike prøvetakingspunkter i anlegget. Resultater av prøvetakingen er fremstilt i årsrapporten.
Forfattere
Ketil Haarstad Paul AakerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag