Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Tjueen myrlokaliteter ble kartlagt i Sømna kommune i 2008 av Bioforsk Nord, Tjøtta. De fleste av disse ble befart i to omganger, første gang den 24.-25. juni og deretter 7.-8. august. Ut i fra kriteriene i DNs håndbok 13 (2. utg. 2006) samt en lokal vurdering på kommunenivå ble hver myrlokalitet vurdert til å ha enten lav verdi (grønt lys for nydyrkning), middels verdi (gult lys for nydyrkning) eller høy verdi (rødt lys for nydyrkning) der man mener myrlokaliteten bør bevares. Tolv (57 %) av de 21 myrlokalitetene som ble undersøkt vurderes til å ha lav verdi, fem (24 %) vurderes til å ha middels verdi, mens 4 (19 %) av lokaliteten vurderes til å ha høy verdi.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Månedsjordbær er remonterende typer av markjordbær (Fragaria vesca) som stammer fra planter som ble funnet i de franske Alpene for ca 350 år siden. I motsetning til vanlige markjordbær, som er kortdags-planter og heller ikke danner blomster ved temperaturer over ca 15 ºC, er månedsjordbær langdagsplanter med stor toleranse for høg temperatur og blomstrer rikt i lange dager ved 27 ºC. Dette er de samme blomstrings-reaksjonene som vi finner hos remonterende sorter av hagejordbær.
Forfattere
Anita Sønsteby Ola M. HeideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Presentasjonen er vedlagt.
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Gjødselprisene har økt dramatisk det siste året. Dette har bidratt til forsterket fokus på valg av gjødslingsstrategier og gjort nitrogenprognosene til et enda viktigere verktøy " både for miljø som lommebok. På den enkelte gård blir mengde og type gjødsel bestemt gjennom en gjødslingsplan. Den tar hensyn til veksten som skal dyrkes, forventet avling, om det brukes husdyrgjødsel og jordanalyseresultater. Men innholdet av næringsstoffer i jorda, spesielt nitrogen, varierer gjennom året, fra den ene våren til den andre og mellom ulike distrikt. Bruken av nitrogen anbefales derfor justert etter jordas innhold av plantetilgjengelig nitrogen (N) ved vekststart. Siden 1989 er det hver vår tatt ut jordprøver og målt reservene av plantetilgjengelig N i jorda på et stort antall (450) gårder i viktige jordbruksområder i Sør- og i Midt-Norge. Disse målingene danner grunnlaget for nitrogenprognosene i ulike distrikt. I dag er tolv distrikter med i prosjektet. Prosjektet ledes fra Bioforsk Øst Apelsvoll og gjennomføres i samarbeid med andre enheter i Bioforsk og forsøksringene i de aktuelle distriktene. I tillegg til jordprøver tatt om våren, blir det også om høsten tatt ut jordprøver i seks korndistrikt. Hvert år samles det også inn opplysninger om gjødsling, kalking, jordarbeiding, vekst og avling for samtlige av prøveskiftene. Som nevnt varierer jordas innhold av plantetilgjengelig N, eller mineralnitrogen (N-min), mellom distrikter og år. Variasjonene om våren avhenger av flere forhold, blant annet fjorårets vekstsesong. Generelt fører en lavere avling enn forventet til større restmengder N, mens forventet eller større avling oftest gir lavere N-status i jorda om høsten. Klimatiske faktorer gjennom sommeren påvirker også høststatusen. I tillegg til ulike reserver om høsten, vil nedbørsforhold og tele i løpet av vinteren, samt jordart og eventuell vekst i vinterhalvåret, ha mye å si for innholdet av plantetilgjengelig N om våren. Det er viktig å ta hensyn til de årlige variasjonene for å holde nitrogentapet på et minimum, samtidig som man sikrer plantene tilstrekkelig mengde nitrogen. Det har etter hvert blitt mer vanlig med delt gjødsling. For de som bruker en slik strategi, kan det være aktuelt å justere gjødselmengden etter N-prognosene ved andre gangs gjødsling i stedet for ved vårgjødsling. På dette tidspunktet har enn i tillegg mer informasjon om åkerens avlingspotensial. I forbindelse med N-prognoseprosjektet gjennomføres hvert år en forsøksserie med variert nitrogengjødsling. Formålet med forsøkene er å få en indikasjon på hvorvidt nitrogenprognosene har vært riktige det aktuelle året. I tillegg, og vel så viktig, er en løpende vurdering av gjødslingsnormene med utgangspunkt i disse forsøkene. Dette forsøksmaterialet har vært meget verdifullt den seinere tida for å vurdere de gjeldende gjødslingsnormene i lys av økte gjødselpriser. Oppsummert er derfor hensikten med prosjektet å: " Gi årlige anbefalinger om N-gjødsling i forhold til næringstilstanden i jorda om våren i tolv viktige jordbruksområder. " Skaffe til veie kunnskap om N-gjødsling for å kvalitetssikre normer som brukes i gjødslingsplanlegging. " Redusere nitrogentapet og dermed forurensningen fra jordbruksarealer.
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Et radioforedrag om nanomaterialer og deres potensielle negative miljøeffekter. Både golfkøller, kjøleskap og solkrem har nanoteknologi til felles. Denne teknologien er fremdeles i sin spede barndom men til tross for det er vi fullstendig omgitt av den og vi fungerer alle sammen som en slags forsøkskaniner. Sier dagens foredragsholder seniorforsker ved bioforsk på ÅS, Erik Joner i dette P2-akademiet.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Nanotechnology has many potential future applications that may have a positive impact on the environment, such as more efficient photovoltaic energy generation, safe and efficient H2 storage, reduced energy requirements in electronics, illumination and transport, drinking water purification and remediation of various pollutants. On the other hand, several nanomaterials are suspected to pose risks both to human health and the environment if not properly handled. Hazards like toxicity and ecotoxicity have been demonstrated for a range of engineered nanoparticles, but risks are yet difficult to estimate in a reliable way due to lack of good exposure estimates. This aspect is a major determinant of risk, but difficult to quantify due to the nature of nanoparticles (size, changes in speciation and a range of detection related issues). It is truly a huge task to investigate the environmental impact of nanomaterials. Not only is there an ever increasing number of new nanomaterials being developed and a huge challenge to trace and detect these in organisms, tissues and cells. But in an environmental context there is also additional complications related to estimating exposure, accounting for interactions with environmental matrices like soil and water constituents which will inevitably affect bioavailability, and possible different modes of toxicity affecting organisms as different as bacteria and mammals. In addition to problems related to toxicity, environmental impact also comprises effects on non-living components of the environment, like atmospheric processes, stability of organic matter e.g. in soils etc. which may be affected by the release of nanoparticles in a manner that may affect the environment in more severe ways than local toxicity experienced by individual species.When estimates of environmental hazards and risks are available, it is also an important task to weight risks against costs and benefits. Clearly, a certain level of risk is acceptable if new nanoproducts replace old and more environmentally harmful ones, as may be the case in hull treatment of boats etc. On the other hand side, it is also necessary to take energy consumption during the entire life cycle and other resource costs into account. A recent criticism on the environmental side has thus been that energy requirements in nanomaterial production is disproportionately high and production yields are sometimes very low, as seen e.g. for carbon nanotubes. Not only does this mean high energy consumption and large amounts of potentially hazardous waste, but it also underpins the notion of nanotechnology as a sustainable technology. Yet another criticism regarding sustainability concerns resource economy, which relates particularly to metals like silver and rare earth elements that face depletion within our lifetime if consumption continues at current rates. Widespread use of e.g. antimicrobial silver coatings is strongly contributing to such a depletion, and many claim that its use is both futile and lays a basis for new problems with microbial resistance that will have a negative impact on public health, in addition to having a strong ecotoxicological potential.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Information given in EN 350-2 on natural durability of different wood species against wood destroying fungi is mainly based on heartwood tested in ground contact. The objective of this study was to test and compare durability of many different wood species in a field test in ground contact. The material consisted of Norwegian wood species able to give sufficient sawn wood dimensions (commercial and less utilised species, indigenous and introduced species) and imported species (Larch from Russia; Oak, Douglas fir and Western Red Cedar from North America; Merbau and Teak from Asia). Additionally, modified wood (thermally modified and tall oil treated) and preservative treated wood (CCA- and Cu-preservative) were included in the test. The wood types, 31 in total, were tested according to EN 252 and EN 350-1 at NTIs test site in Sørkedalen, Norway. Results after five years exposure show that most of the Norwegian grown wood species have low durability. This study also provides information on durability of four species not included in EN 350-2: Juniperus communis, Salix caprea, Sorbus aucuparia and Populus tremula.