Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ketil Haarstad Paul AakerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Haarstad Paul AakerøySammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2008, ved tidsproporsjonale blandprøver og stikkprøver. Det er tatt prøver av råvann og ut våtmark, samt sedimentprøve i sigevannet. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2008 var ca. 32 000 m3, eller 87 m3/dag. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 42 % for KOF, 83 % for Tot-N og 90 % for Tot-Fe. Rensingen av KOF er lavere enn kravet. Innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller er lavt i renset sigevann, med unntak av Ni og enkelte plantevernmidler. Det er forhøyde konsentrasjoner av jern og nitrogen nedstrøms deponiet i resipienten. Enkelte plantevernmidler er også påvist i bekken. Fosfor er blitt tilsatt lufteanlegget i vekstsesongen, noe som ser ut til å ha bedret fjerningen av nitrogen. Det anbefales at tilsetningen av fosfor fortsetter i vekstsesongen 2008.
Sammendrag
Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlings-anlegg (rensepark) for sigevannsforurenset grunnvann. Renseparken omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelser i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 44 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2008. Dette er noe høyere enn i 2007, men vesentlig lavere enn de første driftsårene (ca 60 000 m3). Det har blitt pumpet ca 121 m3 per døgn. Det er tatt prøver på ulike steder ut av anlegget fire ganger i 2008. Resultater av dette er fremstilt i årsrapporten.
Forfattere
Ole Martin Eklo Randi Bolli Jens Kværner Tore Sveistrup Frauke Hofmeister Eivind Solbakken Nick Jarvis Eirik Romstad Borghild Glorvigen Tor Anton Guren Stein Sorknes Ivar Solberg Terje HaraldsenSammendrag
I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen ga en oversikt over vanlige utfordringer med skjøtsel av plener i sterk traffikerte områder. Videre ble det anbefalt å dele plenarealer inn i tre kategorier med tanke på skjøtsel og innsats av driftsmidler: skyggeareal, rekreasjonsareal og sports- eller tråkkareal. For hver av disse ble det anbefalt gresstyper og en skjøtselstrategi for å skape tilstrekkelig gode vekstvilkår til å bevare en vakker plen. Det ble lagt vekt på hvordan energiforbruk, gjødsel og plantevernmidler kunne reduseres. Lokal resirkulering av løv kan bidra positivt båre i skyggearal og rekreasjonsarealer. Til slutt ble det gitt en anbefaling med tanke på gjødslingsstrategi i slitasjeutsatte områder.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag