Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Mari Bergsvåg Siv Aarnes Hans Geir EikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Harald Bratli Tor Erik Brandrud Frode ØdegaardSammendrag
Omfang og målsetning Denne rapporten inneholder det faglige grunnlaget for handlingsplanen for hule eiker (sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)). Med hule eiker forstår vi her ei-ketrær som har en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og har en om-krets på minst 95 cm. Omkrets måles i brysthøyde (1.3 m over bakken). Merk at når denne rapporten trykkes er forskrift for Utvalgt naturtype hule eiker ikke vedtatt. Forskriftens definisjon er dermed ikke nødvendigvis identisk med den vi har lagt til grunn her. For enkelhets skyld brukes begrepet ’hul eik’ i denne planen både om eik med synlig hulhet og grov eik uten synlig hulhet. Utbredelse I Norge er eik utbredt i et belte langs kysten, fra svenskegrensa via Oslo og Sørlandet og mer spredt til Møre og Romsdal. Vi finner grove, hule eiker spredt både i skog og i kulturlandskap innenfor dette området. Gammel, hul eik i skog forekommer særlig på eikas ”innerflanke” på Sørlandet og i Vestfold, i områder som lå for langt unna utskipnings-havner for eiketømmer. Hul eik i kulturlandskapet finnes som frittstående, store eiker eller i hagemark og eikeholt i til-knytning til åpent jordbrukslandskap. Hule eiker finnes også langs veier, og i parker og hager i det urbane miljø. Viktige levesteder på og i hul eik, og tilhørende arter Eiketrær kan bli svært gamle, og de fleste hule eiker er mer enn 200 år. I løpet av eikas lange levetid oppstår mange viktige levesteder på og i treet, som er grunnlaget for eikas rike artsmangfold, som grov sprekkebark og ulike miljøer med død ved og vedmuld. De mange ulike mikrohabitatene i eika, og det at eika lever så lenge, gjør at en mengde for-skjellige arter lever i tilknytning til gamle, hule eiker. I følge flere kilder er eik det treslaget i Skandinavia som har flest arter knyttet til seg, og det anslås at 4-500 lav, moser og sopp har eik som eneste eller viktigste vertstre. I tillegg kommer 8-900 insektarter, som igjen er assosiert med et stort antall parasitter fra ulike artsgrupper. Totalt kan man derfor anta at minst 1500 ar-ter er forbundet med eik. Mange av disse er særlig knyttet til grove, gamle eiker. Når det gjelder rødlistearter (Rødliste 2006), vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene har 5 arter store, gamle eiker som sitt eneste levested i Norge. NØKKELORD : handlingsplan, eik, Quercus sp., Action Plan for nature types, oak, Quercus sp.
Forfattere
Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anne Sverdrup-ThygesonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulf Winther Yngve Ulgenes Morten Heide Lise Haug Christian Uhlig Hallvard Jensen Sten Ivar Siikavuopio Bjørn-Steinar SætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag