Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Området er Nordland Fylkes kandidat nr. 3 på den nye, nasjonale listen over Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Forvaltningsplanen gir en oppsummering av verdier og arealbruk i området, samt gir forslag til områdeavgrensning basert på innhentet informasjon. På bakgrunn av kartlegginger og sammenstilling av informasjon gis en plan for tiltak som skal bevare verdiene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland i Valle kommune er et utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tre forsøksfelt er for tynt grunnlag til sikre konklusjoner. Erfaringene fra forsøkene tilsier likevel at gjødsling til åkerbønner i de fleste tilfeller er lønnsomt. Gjødsling er imidlertid ikke en kritisk faktor for å oppnå store avlinger dersom jorda er i god næringstilstand. For de som har startgjødslingsaggregat er bruk av startgjødsel( 4-5 kg OPTI-STARTTM NP 12-23-0) aktuelt. På næringsfattig jord kan bruk av NPK-gjødsel være aktuelt med en gjødsling på inntil ca. 3 kg N/daa. På arealer med mye ugras kan tilførsel av nitrogengjødsel føre til større problemer med ugraset. Akerbonner.pdf
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nono Dimby Anne Falk ØgaardSammendrag
Denne rapporten dokumenterer resultatet av følgende undersøkelser:Tidligere og aktuelt fosforinnhold i landbruksjord langs FiggjoelvaSammenhengen mellom innhold av fosfor i jord og fosforkonsentrasjon i grøfteavrenning Praktiske gjødslingsstrategier langs med FiggjoelvaStørstedelen av de kartlagte jordbruksarealene nærmest Figgjoelva har P-AL i klasse "Meget høyt" (P-AL > 14). Historisk utvikling i P-AL på 8 enkeltgårder viser stor variasjon i trender mellom gårdene. Det er en tendens til nedgang i P-AL tallene etter ca 1990, men ikke på alle gårdene. Data fra jordanalyselaboratoriene i Rogaland viser små endringer i middel P-AL i løpet av den siste tiårsperioden.Det var en generell trend med økende konsentrasjon av vannløselig fosfor i jorda med økende P-AL tall. Grøftevannsprøvene ble tatt i en periode med lav vannføring. Det var stor variasjon i partikkelkonsentrasjon i vannprøvene. Mye av fosforet er bundet til partikler, og det ble derfor ikke funnet noen sammenheng mellom P-AL eller vannløselig fosfor i jorda og fosforkonsentrasjonen i grøftevannet. Analysene antyder imidlertid at det kan være en betydelig fosfortransport via grøftene. Spørreundersøkelsen for å kartlegge gjødslingspraksis viste at de fleste foretrakk å bruke landbruksrådgivingen til gjødslingsplanlegging. Prisstigning på mineralgjødsel har gjort bøndene mer oppmerksom på husdyrgjødslas gjødselverdi, og ren nitrogengjødsel blir i større grad brukt som supplement til husdyrgjødsel. Tilgjengelighet og pris på NK gjødsel er en begrensning for å kutte ut fosfortilførsel med mineralgjødsel. Fosforrik husdyrgjødsel fra gris og fjørfe spres helst på arealer med lavere P-AL tall. Det var en tendens til at bøndene foretrakk å spre mer av husdyrgjødsla om våren og etter 1. slåtten. Interessen for bruk av nye typer spredeutstyr (nedfelling eller stripespredning) var begrenset av pris på spredeutstyret.På grunn av diskusjon om behov for fosfortilførsel til eng ved P-AL >14, bør det framskaffes oppdatert kunnskap om det faktiske fosforbehovet til eng på Jæren.