Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Fosforindeks er et verktøy som kan brukes til å rangere arealer i forhold til risiko for fosfortap, og vurdere hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere fosfortapene. Bioforsk har nå utviklet en kalkulator på web for enkel beregning av fosforindeks.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Utredningen og foredraget peker på at resultatene fra verdiprøvingen i korn viser at en har hatt stor framgang i sortsmaterialet de siste 20 årene. Dette gjenspeiles ikke i avlingsstatistikken på en slik måte som en skulle forvente. Den manglende avlingsframgangen er et resultat av mange faktorer. Manglende vedlikehold av dyrkingsjorda med grøfting og kalking, endret jordarbeiding og mer vektlegging av miljøet, og forholdet mellom kornpris og innsatsmidlene som gjør at lønnsomheten pr dekar er dårligere selv om en har store areal og kulturlandskapstilskudd. Det er mer lønnsomt å drifte store areal, og det skjer på bekostning av gode avlinger. Etter hvert har en fått mange enheter som driver meget store kornareal, og en får kapasitetsproblemer til tross for store maskiner. Leiejord, stor avstand mellom skiftene gjør det vanskelig å utføre jordarbeiding og høsting til rett tid. Dette gir mindre optimal drift, og det gir mindre avlinger og er uheldig for miljøet.
Forfattere
Celine Rebours Marte Meland Joao Amaro Tim Atack Katia Frangoudes Igotz Gallestegi Marie Lesueur Sebastien Pien Maírtín Walsh Julie MaguireSammendrag
The NETALGAE project aims to create a European network of relevant stakeholders within the marine macroalgae sector, by creation of business tools such as database, website, trade directory and training materials. The project runs from 2010-2012, and is financed by the Atlantic Area Transnational Programme, The European Regional Development Fund and by national co- funding.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Over ein periode på tre år med hyppige haustingar har fleirårig raigras gitt like store avlingar som SPIRE Beite vintersterk og SPIRE Beite Pluss i Midt-Norge. Resultata kan tyde på at raigras og kvitkløver gir beitegrøde med høgare potensiell næringsverdi enn blandingar med timotei, engsvingel og engrapp.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Wenche Grønås Øystein RudenSammendrag
Lys ringråte på potet, Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus, har vært et problem i norsk potetproduksjon siden første funnet i 1964. På grunn av denne karantenesykdommen er det ikke mulig å eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har i tidligere år (før 1999) flere ganger forsøkt å sanere deler av landet for sykdommen, men man manglet en påvisningsmetode med stor nok sensitivitet og kunne ikke skaffe nok friske settepoteter for utskiftingen. I 1999 startet daværende Statens Landbrukstilsyn opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i profesjonell potetproduksjon kartlagt i alle landets fylker. Prøveuttak ble foretatt i Landbrukstilsynets ( senere Mattisynets) regi, mens analyser av prøver ble (fra 2000), gjennomført på ringråtelaboratoriet, Planteforsk Plantevernet (senere Bioforsk Plantehelse) med moderne serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen i sin produksjon fikk pålegg om sanering med fastlagte utryddelsestiltak. Prosjektet ble fulgt opp med en overvåkingsperiode, 2003-2008, hvor alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte eller hadde gitt grunn til mistanke om smitte, nye dyrkere og 10% stikkprøver av øvrige dyrkere ble prøvetatt i hvert fylke. I prosjektperioden er det blitt påvist 328 tilfeller av lys ringråte. Hedmark, Nordland, Troms og Trøndelagsfylkene står for flest nye tilfeller av sykdommen. Som spesielt utsatte kommuner i denne perioden kan det nevnes Alvdal, Åsnes og Tynset (Hedmark), Steigen og Meløy (Nordland), Harstad, Balsfjord og Salangen (Troms) og Lierne (Nord-Trøndelag). Andre kommuner derimot har kunnet vise en betraktelig forbedret situasjon. Eksempler: Sør-Odal (Hedmark), Alstahaug (Nordland), Dyrøy (Troms) og Frosta (Nord-Trøndelag). Undersøkelsen har vist at ringråtesituasjonen totalt sett har blitt betraktelig bedre i løpet av prosjektperioden (1999-2008), både i forhold til tidligere perioder og når man sammenligner kartleggings- og overvåkingsperioden. Men det finnes fortsatt problemområder, hvor det er funnet relativt mye ringråte, til tross for gjennomførte tiltak i forbindelse med påvisningene.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i 2008 og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver i perioden 1995-2008. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. For den enkelte resipient er tilstanden med hensyn på påvisning av pesticider presentert. Det er gjort analyser av utvikling i bruk og funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning, samt av utvikling av pesticidfunn i bekker og elver.