Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Most fungicide applications targeting apple scab aim to control primary infections caused by ascospores and spraying is thereby linked to ascospore availability. We investigated the effect of pre bud break climatic conditions on seasonal patterns of ascospore release. Apple leaves bearing pseudothecia of Venturia inaequalis were overwintered at orchard sites in 8 countries for up to 3 years. Leaf samples were collected 2 to 5 weeks before bud break and again at bud break, air dried, and sent via airmail to Norway. The samples were stored at -18ºC upon arrival until tested. Disks cut from each replicate leaf sample were incubated moist at 20ºC to allow ascospore maturation but prevent discharge. Matured ascospores were induced to discharge twice a week and enumerated until the supply was exhausted. The proportion of ascospores ejected was fitted against degree-day accumulation using logistic regression. The regression intercept (onset maturation), slope (maturation rate), as well as the absolute number of spores counted differed significantly (P< 0.001, P = 0.05, P< 0.001 respectively) among sites and sampling dates. There was a significant interaction between site and sampling date, indicating that climatic conditions prior to bud break differentially impacted the subsequent ascospore availability. Observed differences could perhaps be used to further refine previously described models of ascospore maturity.
Forfattere
David M Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem Catherine Heidenreich Maria Herrero Mary Jean Welser Andrew Dobson Håvard Eikemo Belachew AsalfSammendrag
Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum causes bitter rot (often named anthracnose) in cherry and apple. It is the most important fruit decay in sour cherry in Norway and may give severe losses also in sweet cherry and apple. We have found the fungus in all fruit and berry crops grown commercially in the country and on many ornamentals and a few weeds. Single spore isolates frequently developed the ascigerous stage of the fungus (Glomerella acutata) in culture, but it was not detected on apple or cherry plant material. If still attached to the tree, fruits and fruit stalks of sour cherry infected the previous year produced conidial inoculum throughout the entire following season. Also newly infected sour cherry flowers produced conidial inoculum until harvest. Up to 80% of the fruit spurs on sweet cherry had buds infected with C. acutatum in spring. Apple buds also contained the fungus, but to a much lower extent. More than 90% of the sweet cherry leaves could be infected with C. acutatum around harvest in heavily infected orchards. Symptoms on leaves never appeared in the orchards. We also found such asymptomatic leaf infections in apples. Most of the inoculum seemed to be present on the fruit trees themselves. However, initial inoculum in newly established, disease free plantings may be introduced from older fruit trees, ornamentals and weeds in or in close vicinity to the orchards.
Sammendrag
In Norway, organic apple growers only have sulphur available as a fungicide. When organically grown apples are stored, growers must thus rely entirely on alternative means to reduce the amount of storage decay. It is known that harvest time and calcium content may affect fruit rots in apple. The effect of harvest time on storage decay was assessed during three years. After storage there was a clear increase in fruit decay from the earliest to the latest picking times, both recorded as total decay and for the important storage diseases bitter rot (caused by Colletotrichum acutatum) and lenticell rot (caused by either Phlyctaena vagabunda or Cryptosporiopsis curvispora). In mean of three years apples of cv. Aroma harvested 2 or 1 week prior to normal harvest time, at normal harvest or 1 or 2 weeks afterwards and stored for three months in a ventilated cold store, had 6, 14, 35, 33, and 35% bitter rot, respectively. Similar numbers for lenticell rot (in mean of two years) were 6, 10, 11, 16 and 24%, respectively. Applications of calcium at different times prior to harvest reduced the amount of storage decay in some trials, but not consistently.
Forfattere
Håvard Eikemo David M. Gadoury Robert A. Spotts Oscar Villalta Piet Creemers Arne StensvandSammendrag
Estimates of ascospore maturity generated by models developed for Venturia pirina in Victoria, Australia (V-NV, V-SV), Oregon, USA (S), or for Venturia inaequalis in New Hampshire, USA (NH-1 and NH-2) were compared to observed ascospore release of V. pirina in 21 site/yr combinations. When plotted against degree-days, the lag phase and slope of all model estimates differed from observed release. The S model and V-SV model fit well with the data from Southern Victoria, while the data from Norway, Belgium and most years from Northern Victoria show a lag phase in the beginning of the season that was not present in the two models. In particular, data from the high-rainfall region of southern Victoria showed more variation between years than the other sites. Identifying the precise biofix (bud break) to initiate degree-day accumulation for the NH-2 model was problematic at both Australian sites, as regions with warm winters and minimal chilling exhibit protracted bud break. Linear regressions generated similar R2 values for the various models in many cases, but where differences were noted they more often favored the most recent model developed for V. inaequalis (NH-2). The NH-2 model also provided the most accurate estimates of 95% ascospore depletion (a key event in many disease management programs) for Norway, Belgium, and the higher rainfall areas of southern Victoria. Although developed for use in management of apple scab, the NH-2 model appears a reasonably accurate tool for predicting the release of ascospores by the pear scab pathogen, in particular in regions with moderate rainfall and colder winters.
Forfattere
Paul Andreas Aakerøy Nils-Otto KitterødSammendrag
På oppdrag fra Statens Vegvesen har Bioforsk Jord og miljø, i forbindelse med bygging av Nøstvedttunnelen ved Vinterbro sør for Oslo, observert grunnvannstrykket i fast fjell og i overliggende løsmasser. Målingene viser en trykkreduksjon i grunnvannet på omlag 10 meter i fast fjell etter at tunnelen ble bygget. Observasjonene tyder på at dette har medført en senkning på 1 til 2 meter i grunnvannstanden i løsmassene ovenfor. Målingene har nå pågått et år etter at tunnelen ble ferdigstilt. Det anbefales å fortsette denne overvåkningen et år til for å dokumentere/avkrefte den nå svake tendensen til ytterligere trykkfall.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. Ulike typar jorddekke har ulik verknad på planteveksten. Plastfolie stimulerar planteveksten, medan flis eller bark kan vere hemmande. Plastdekte drillar er den dominerande dyrkingsmåten for jordbær i verden. Dekking er ein kostnad ved etablering, men sparer kostnader til luking seinare i omløpet.
Forfattere
Aksel Døving Jan Karstein HenriksenSammendrag
Ulike typer duk til dekking har økt i omfang i hagebruk. Duken gir ei klimaforbedring og det er særlig tidligere bær eller grønnsaker det er fokusert på. I økologisk dyrking er det en fordel at dekking kan hindre innflyging av insekter. Dekking har også andre fordeler som raskere etablering etter planting og vern mot vinterskade. Ulempene er kostnaden, merarbeid og at ugraset også trives bedre under duken.
Forfattere
Nina Johansen Solveig Haukeland Arnstein Staverløkk Anette Sundbye Kari-Ann Strandenæs Toril SagenSammendrag
Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.
Sammendrag
Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.