Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og andre Prunus-artar er utsette for å få hol i blada, såkalla haglskotsjuke. Dette er svært skjemmande og gjer at bladverket mellom anna ikkje kan omsetjast til dekorasjonar. Det er kjent frå andre land at både bakterie- og soppangrep kan gi haglskotsjuke, men her i landet er det berre funne ein sopp (Wilsonomyces carpophilus) på Prunus-artar med haglskotsjuke.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Milan Gryndler Hans-Holger Liste Reiner Schroll Peter Schröder Miroslav MatuchaSammendrag
The halogens, most importantly fluorine, chlorine, bromine, and iodine, occur in nature as ions and compounds, including organic compounds. Halogenated organic substances (haloorganics) were long considered purely anthropogenic products; however, they are in addition a commonly occurring and important part of natural ecosystems. Natural haloorganics are produced largely by living organisms, although abiotic production occurs as well. A survey is given of processes of formation, transport, and degradation of haloorganics in temperate and boreal forests, predominantly in Europe. More work is necessary in order to understand the environmental impact of haloorganics in temperate and boreal forest soils. This includes both further research, especially to understand the key processes of formation and degradation of halogenated compounds, and monitoring of the substances in question in forest ecosystems. It is also important to understand the effect of various forest management techniques on haloorganics, as management can be used to produce desired effects.
Forfattere
Ann Norderhaug Ellen SvalheimSammendrag
Handlingsplan for slåttemark.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Hanekam tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-80 cm høy. Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene. ladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden. De lyserøde blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Forekommer i grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Opptrer som ugras i fuktig eng og beite. Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur, og kjemisk ved fenoksy- og mekoprop-preparater.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Simen MyhreneSammendrag
Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Simen MyhreneSammendrag
Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.