Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus (P-AL) i jord i Vannområde Haldenvassdraget i Akershus/østfold. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk, mens noe data er samlet inn av landbrukskontorene i fire Haldenvassdragskommuner. Jordprøvene er stedfestet ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 65 % i Haldenvassdraget. Variasjonsområdet for de ulike delområdene var 50 til 72 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delområdet Bjørkelangen. Bare 52 % av jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var fra 2000-tallet, og 21 % fra 2005 eller senere. P-AL i jord varierte mellom 0 og 71 mg/100 g jord i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg P-AL/100 g jord for Haldenvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt", eller 8-10 mg/100 g). Delområdene hadde middelverdier mellom 8 og 11 mg/100 g jord. Prøver med P-AL ≥ 11 mg/100 g jord (motsvarer ingen P-gjødsling) utgjorde 29 % i Haldenvassdraget. Iddefjorden hadde størst andel P-AL ≥ 11 mg/100 g jord: 46 %.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten vurderers mulige økologiske effekter av avrenning fra snødeponiet på Åsland til Gjersrudtjernbekken i Oslo kommune. Det var relativt liten forskjell mellom bunndyrsammensetningen ved stasjonene i Gjersrudtjernbekken ved prøvetakingstidspunktet. Det var ingen særlig forskjell i økologisk tilstand oppstrøms og nedstrøms kulvert fra snødeponi. Trolig vil vannkvaliteten være såpass skiftende gjennom sesongen at artssammensetningen av bunndyr også vil kunne variere betydelig gjennom sesongen. Det er trolig at en supplerende prøvetaking av Gjersrudtjernbekken, med mye snøsmelting om våren, vil kunne avdekke effekter av vann fra snødeponiet på den økologiske tilstanden.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra bunndyrundersøkesler i Kjerringdals- og Fidjebekken. Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over bunndyrsamfunnet i Kjerringdalsbekken og undersøke om det har vært en negativ påvirkning fra byggingen av Rv465. Stasjonen i Fidjebekken er uberørt av vegbyggingen og ble brukt som referanse. På begge stasjonene ser tilstanden ut til å være forholdsvis god mht til organisk belastning, og også forsuring, spesielt på stasjon 1. Forskjeller mellom stasjonene kan skyldes naturlig variasjon. Basert på forskjellen mellom berørt og uberørt lokalitet, mht til vegbygging, kan vi derfor ikke påvise eller avkrefte at vegbyggingen har hatt noen betydelig effekt på bunndyrene. Det må også tas forbehold mht konklusjonen da vi kun har en prøve i tid og rom fra hver bekk.
Sammendrag
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Sammendrag
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag