Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Maria Strandberg Trygve S. AamlidSammendrag
Presentation for foreign visitors
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Nesheim Ragnar Eltun Agnar KvalbeinSammendrag
Her presenteres foreløpige resulater fra prosjektet "Engrapp eller raigras på fotballbaner".
Forfattere
Trygve S. Aamlid Frank Enger Trond Olav Pettersen Anne A. Steensohn Gudni Thorvaldsson Asbjørn NyholtSammendrag
Artikkelen er oversatt til dansk og gir en over anbefalte sorter etter sortsprøving på golfgreener på tre steder i Norden, 2007-2010.
Forfattere
May-Guri Saethre Nina Oseth Svendsen Børge Holen Francoise Assogba-Komlan Ignace GodonouSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Bartoš Simen Rød Sandve Roland Kölliker David Kopecký Pavla Christelová Štepán Stoces Liv Ostrem Arild Larsen Andrzej Kilian Odd-Arne Rognli Jaroslav DoleželSammendrag
Species belonging to the Festuca-Lolium complex are important forage and turf species and as such have been intensively studied. However, their out-crossing nature and limited availability of molecular markers make genetic studies difficult. Here, we report on saturation of F. pratensis and L. multiflorum genetic maps using Diversity Array Technology (DArT) markers and the DArTFest array. 529 and 148 DArT markers were placed on genetic map of L. multiflorum and F. pratensis, respectively, with overlap of 16 markers mapped in both species. The markers were sequenced and mapped in silico to the sequenced genomes of rice and Brachypodium. The utility of the DArTFest array was then tested on a Festulolium population FuRs0357 in an integrated analysis using the DArT marker map positions to study associations between markers and freezing tolerance. Ninety six markers were significantly associated with freezing tolerance and five of these markers were genetically mapped to chromosomes 2, 4 and 7. Three genomic loci associated with freezing tolerance in the FuRs0357 population co-localized with chromosome segments and QTLs previously implicated in freezing tolerance. The present work clearly confirms the potential of the DArTFest array in genetic studies of the Festuca-Lolium complex. The annotated DArTFest array resources could accelerate further studies and improvement of desired traits in Festuca-Lolium species.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Forsøksserien vart starta i 2005 for å sjå på avling og fôrkvalitet ved ulike slåtte- og beiteregime til aktuelle utanlandske raisvingelsortar (HYKOR og FOJTAN; italiensk raigras x strandsvingel, PERUN og FELOPA; italiensk raigras x engsvingel), ein norsk kandidatsort av raisvingel (FuRs9806; fleirårig raigras x engsvingel), marknadssortar av fleirårig raigras (NAPOLEON og BARISTRA) og ein norsk hybridraigrassort (FENRE; eittårig x fleirårig raigras). Det var etablert felt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Akershus, Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Felta hadde to slåtteregime med to gjentak; eit med minst 3 slåttar pr år og eit simulert beiteregime med 4-5 slåttar pr år. I engåra vart felta gjødsla i samsvar med vanleg gjødsling i området. I første engåret vart alle slåttane analyserte med NIRS.Ti felt vart hausta i tre år, og middels tørrstoffavling (kg ts) for treslåttsregimet var 1108 kg ts (1037-1185 kg ts) for tre slåttar i tre år mot 877 kg ts (838-952 kg ts) som snitt for fem slåttar. I begge slåtteregima gav Hykor størst avling. Fojtan, ein annan strandsvingel-type, gav i begge regima 89% av Hykor som snitt over tre år. Perun og Felopa er begge raigrastypar med vekstform som ligg mellom foreldreartane. Avlingsmessig var Perun mest like god som Hykor med store avlingar dei to første åra. På grunn av dårlegare overvintringsevne var det relativ stor reduksjon tredje engåret. Felopa gav i begge regima 94% av Perun som snitt over tre år. Kandidatsorten FuRs9806 hevda seg relativt betre i beiteregimet enn med tre slåttar, og i snitt over tre år gav FuRs9806 94% og 100% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Napoleon fleirårig raigras. Dei to sortane av fleirårig raigras, Napoleon og Baristra, gav 93% og ca 90% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Hykor. Baristra var i begge regima avlingsmessig den jamnaste sorten over år. Hybridraigrassorten Fenre gav 96% og 93% samanlikna med Hykor for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) varierte mykje mellom dei 14 felta, og sum fôreiningsavling (kg ts x FEm) i første engår vart redusert med mellom 10,1% og 16,4% samanlikna med ts-avlinga når tre slåttar vart justert for FEm. Tilsvarande reduksjon for beiteregimet var frå 2,8% til 9,1%. I treslåttsregimet vart fôreiningsavlinga mest redusert i andre slått (17% i snitt), medan både første- og tredjeslått hadde 10% reduksjon. I beiteregimet var fôreiningsavling lik tørrstoffavling i førsteslåtten men vart redusert med opp mot 10% i dei tre neste slåttane samanlikna med ts-avlinga.Mineralbalansen i fôret er viktig, og forholdet mellom kalium (K) og magnesium (Mg) + kalsium (Ca) bør ikkje vera større enn 2,2. I forsøksserien varierte dette mykje, og berre seks av 14 felt var under 2,2 i førsteslåtten både i slåtte- og beiteregimet. I snitt for dei 14 felta var forholdstalet 2,05 og 2,28 for førsteslåtten i høvesvis slåtte- og beiteregimet. N/S-forholdet bør vera under 14 for at proteinsyntese i vom skal fungera optimalt, og dette var bra i alle felta. I førsteslåtten var forholdstalet 10,4 og 11,3 for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Bladgras som raigras og raisvingel har potensiale til å gi god avling med god fôrkvalitet dersom overvintringstilhøva ligg til rette for å nytta sortar av desse artane. Tørrstoffavling i seg sjølv vil dermed ikkje vera avgjerande med mindre denne avlinga har betre fôrkvalitet enn ei vanleg timotei-engsvingelblanding, evt. at areal med raigras eller raisvingel blir nytta til beiting som desse artane toler godt.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Different procedures for managing stubble and regrowth in meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) seed crops were examined in two experimental series in southeast Norway. The first series investigated cutting and removal of stubble shortly after seed harvest in late July/early August, combined with cutting of regrowth (forage harvest) in September or October or burning of the wilted aftermath in early spring. Except for one crop with more than 30-cm stubble, stubble removal shortly after seed harvest did not improve seed yield in the following year. On average for plots with and without stubble removal in seven seed crops, forage harvest on 5 September or 1 October reduced seed yield by 9 and 12%, respectively. The reductions were due to smaller inflorescences, probably reflecting lower carbohydrates reserves. In most trials, the highest seed yield, on average 9% above that of the uncut and unburned control, was found after burning in spring. The second experimental series investigated flail-chopping in spring as an alternative to burning, and the effect of delaying either of the two treatments. On average for four trials, burning and flail-chopping before growth initiation increased seed yield by, in turn, 20 and 12% compared with the untreated control. A two-to-three-week delay in fail-chopping had no negative impact, but a two-week delay in burning reduced seed yield back to the uncut/unburned control level. Based on these trials, growers are recommended to burn meadow fescue seed crops in early spring rather than removing stubble and regrowth in autumn. If burning in early spring is not possible, flail-chopping is recommended within two weeks after growth initiation.
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Engvekstene dekker det største arealet av dyrket mark her i landet. Det er derfor viktig med sorter som på en best mulig grad utnytter dyrkingsforholdene på stedet. Hvert år etableres det omlag 700.000 daa ny eng som blir høstet over flere år. I følge Statistisk sentralbyrå ble det høstet 2 698 000 000 kg høy (omregnet til kg høy) i 2009. En liten avlingsøkning eller kvalitetsøkning som skyldes sortene vil derfor ha stor effekt. 1 % økning tilsvarer en mer avling på 26 980 000 kg. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag