Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Pesticides in Norwegian streams and rivers have been monitored since 1995 through JOVA - the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Program. During these years the regulatory authorities have implemented measures to minimize the risk for pesticides entering the water bodies. Streams and rivers in selected agricultural drainage basins in intensively cropped areas have been sampled (volume proportional mixed samples and/or point samples) through the period withoutsoil frost and analysed for pesticide residues. Trend analyses of the monitoring data have been done to establish whether there have been reductions in the retrieval of pesticides. The indicators used include: (1) Frequency of pesticides detection, (2) Sum concentration of all individual pesticides in each sample, (3) Environmental risk by weighing the concentration of each pesticide against the environmental maximum residue limits (MRL). Monitoring results and trend analyses for the time period 1995-2010 will be presented at the conference. Preliminary interpretations of the results indicate that developments in streams and rivers show both positive and negative trends regarding the different parameters studied. Through the monitoring period there have been shifts in the trends in some of the drainage basins, from an initial positive trend to a slightly negative trend. None of the study areas do however show an increase in pesticide loads to rivers and streams, which is good considering the increase in number of pesticides analysed for and the reduction in detection levels. In total, the monitoring results indicate reduced pesticide loads, but variations in climatic conditions govern the use and retrieval of pesticides.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Timotei, engsvingel ograudkløver er dei viktigaste artane i norsk grovfôrdyrking. Eg trur at desseartane også vil vere viktige framover, men at sortane av dei stort sett er godenok. I foredlinga bør det heller leggjast vekt på artar som fleirårig raigrasog raisvingel. Og ein må få til ei betre prøving av aktuelle sortar.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Omfanget av godkjende og omsette sortar av grovfôrvekstar vert gjort greie for, og det vert drøfta kva artar ein skal prioritere i foredlinga. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikklen gir et sammendrag av de viktigste "nyheter" på Norsk frøavlerlags fagtur til Danmark sommeren 2010. Se Bioforsk rapport om samme emne.
Forfattere
Eivind Vangdal Sanu Jacob Maristella Vanoli Paola Eccher Zerbini Alessandro Torricelli Lorenzo SpinelliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbrukslandskapet huser mange fuglearter og de er en viktig del av opplevelsen av et landskap. Men fuglene er også gode indikatorer på om vi driver et bærekraftig landbruk. 3Q-programmet til Norsk institutt for skog og landskap overvåker utbredelsen og antallet av fugler i jordbrukslandskapet.
Sammendrag
Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.
Sammendrag
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Sammendrag
Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.