Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions ofgreenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as afertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built,producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.
Forfattere
Jørgen Todnem Astrid JohansenSammendrag
Denne rapporten omhandler resultater fra Del 2 i et to-årig prosjekt (2009 – 2010) med formål å øke kunnskapsnivået om oppal av overskuddslam — lam ut over to lam hos voksne søyer, og lam ut over ett lam hos gimrer/fjorårslam — basert på innmarksbeite av høy kvalitet og lavt forbruk av melkeerstatning og kraftfôr. I Del 1 (2009) ble det fokusert på oppal av kopplam. Dette delprosjektet viste at ved god tilvekst i innefôringsperioden og godt beite — først flerårig grasmark og deretter raigras — kan en oppnå god tilvekst, godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen. Kopplamproduksjon med grunnlag i gode beiter (raigras) synes derfor å være et godt alternativ framfor å slippe for mange overskuddslam på utmarksbeite, jf. Todnem og Johansen 2009. Denne delen av prosjektet ble finansiert av Nortura SA - Team sau, Småfeprogrammet for Fjellregionen og Felleskjøpet Fôrutvikling. I Del 2 (2010) er det fokusert på tilvekst og slaktekvalitet hos overtallslam — lam atskilt fra mor ved fjellsending — sammenlignet med tilsvarende resultater hos kopplam. Forsøk ble gjennomført hos fire forsøksverter, lokalisert på Kvikne, Oppdal, Berkåk og i Soknedal. I disse forsøkene ble kopplam og overtallslam behandlet likt etter at kopplammene var sluppet ut på beite, og overtallslammene var fraskilt mødrene. Alle lammene ble sluppet på vårsådd raigras så snart dette var beiteklart, og beitet på dette inntil de ble slaktet. Tidligere såing av raigras gjorde at lammene på Kvikne kunne slippes på raigrasbeite ved lavere alder (ca. 55 dager) enn hos de andre forsøksvertene (70-80 dager). Beiteperioden på raigraset var ca. 100 dager på Kvikne og 60-80 dager på de andre forsøksstedene. Kopplammene hadde noe høyere tilvekst enn overtallslammene i innefôringsperioden, og signifikant høyest tilvekst på vårbeitet. På raigrasbeitet hadde overtallslammene ca. 90 g høyere tilvekst enn kopplammene i begynnelsen av denne beiteperioden (de første 45 dagene), men forskjellen var ikke signifikant. For hele beiteperioden på raigraset var det liten forskjell i tilvekst mellom kopplam og overtallslam. Ved slakting hadde overtallslammene noe høyere beregnet alder enn kopplammene (åtte dager), men det var ingen sikre forskjeller i verken slaktealder, slaktevekt eller fettklasse mellom gruppene. Overtallslammene oppnådde imidlertid høyere slakteklasse (R+) enn kopplammene (R). Det var små forskjeller i forbruk av kraftfôr mellom forsøksgruppene. Forbruket av melkeerstatning til kopplammene og direkte kostnad (pris for melkepulver) knyttet til dette varierte derimot mye; fra 200 til 400 kroner pr. kopplam. Det var ingen forskjeller i lammetilvekst (periode: fødsel → nedsanking / siste levendevekt før slakting) mellom søsken av kopplam og søsken av overtallslam. En samlet vurdering er at overtallslam kan med noe lavere kostnader til innkjøpt fôr gi like gode slakt som kopplam, men dette forutsetter at overtallslammene får kraftfôr om våren og beite av høy kvalitet gjennom hele oppalet. Noen dager lengre framfôringstid for overtallslam enn kopplam synes også å være nødvendig. Del 2 av prosjektet ble finansiert av Nortura SA - Team sau og Småfeprogrammet for Fjellregionen.
Forfattere
Christian Uhlig Rune MuladalSammendrag
Alta Kraftlag AL har søkt om bygging av Storelva Kraftverk i Talvik i Alta Kommune, Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark fraråder det omsøkte prosjektet siden den planlagte minstevannføringen ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta de nasjonalt sjeldne og rødlistede artene i fossesprøytsonen. Etter en samlet vurdering mener fylkesmannen at det ikke bør gis konsesjon slik tiltaket er beskrevet i søknaden. Fylkesmannen i Finnmark gjør en eventuell godkjenning av konsesjonen avhengig av at verdiene i fossesprøytsonen ivaretas, spesielt forekomst av rødlistearten øreblygmose. Hovedmål med denne rapporten er å belyse muligheter for bevaring av populasjonen av øreblygmose ved Storelva til tross for reduksjon av vannføringen i sommerhalvåret. I tillegg utreder rapporten påvirkning av de rødlistete karplantene grannsildre og snøsoleie. Med utgangspunkt i en befaring av Storelva og en litteraturstudie er konklusjonen at: I) De følgende tre økologiske nøkkelfaktorer er sentral for forekomst av øreblygmosen: i) høy fuktighet, både av substratet og i lufta; ii) kalkrik berg, og iii) nakent fjell /substrat. øreblygmose er forholdsvis konkurransesvak ovenfor andre planter og forekommer derfor kun på voksesteder som er a) åpen (f.eks. nakken fjell), og/ eller b) kalkrik. øreblygmoser anses dermed ikke direkte avhengig av fossesprøyt. Likevel, det kan ikke utelukkes at tilførsel av næringsstoffer gjennom fossesprøyt kan har en viss betydning for forekomst av øreblygmose ved Storelva. II) For å sikre at en evt. utbygging av Storelva ikke påvirker forekomsten av øreblygmosen negativt bør en øke kunnskapen om dens krav til vekstforholdene, spesielt fuktighet, temperatur og lysforhold. III) I tilfelle at fossesprøyten har en vital betydning for opprettholdelsen av de hydrologiske forholdene som er nødvendig for forekomsten av øreblymosen ved Storelva kan avbøtende tiltak vurderes som sikrer vannforsyningen av de berørte lokalitetene til tross for en redusert vannføring i elven. Installasjon av et overrislingsanlegg eller lignende er et av flere mulige tiltak. IV) I Norge er det generelt høye mørketall for forekomst av sjeldne moser. Forekomst og utbredelsen av øreblygmose er et eksempel for dette. Det er ønskelig med en mer detaljert kartlegging av øreblygmose i Nord Norge, spesielt Finnmark. V) Forandringen av vannføringen av Storelva er ingen trussel mot verken grannsildre eller snøsoleie i området.
Sammendrag
Tidlig beiteslipp av lam på flåttinfiserte beiter slik at lammene utsettes for smitte når de er unge (1-2 uker gamle) har en positiv effekt på tilvekst og kan anbefales som tiltak for å redusere tap i form av tilvekst på grunn av A. phagocytophilum infeksjon.
Sammendrag
Bioforsk had the pleasure of hosting the Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) at Hamar, Norway 16-18 November 2011. The workshop was mainly aimed at potato advisors, including the potato industry, and scientists from the Nordic and Baltic countries. In addition, we also had participants that are plant breeders, students, and and other people interested in potato quality. In totalthere were about 60 participants at the workshop from the Nordic countries, UK, Switzerland, USA and China. This Workshop was an activity in Bioforsk project: “Improved potato quality by reduced skin blemishdiseases (scab and scurf) in Norwegian potato production” (2008-2012). This project was financed by grants from the Research Council of Norway, the Foundation for Research Levy on Agricultural Products, the Agricultural Agreement Research Fund, and Norwegian potato growers and food industries; Gartnerhallen, Bama, ICA-Norge, NF-Grønt, KiMs and Maarud. The foreign experts attached to this project, Alison Lees (UK), Leslie Wanner (USA) and Jari Valkonen(Finland), were contributors in the workshop. In addition invited speakers were Lv Dianqiu from Chinaand Ueli Merz from Switzerland. The workshop had 5 different sections, in which the 3 first had presentations from the project:1. Occurrence of skin blemish diseases in the Nordic and Baltic countries2. Diagnosis and biology of different skin blemish pathogens3. Control of skin blemish diseases4. Research activities on other potato tuber diseases in Nordic and Baltic countries5. Future challenges In the table of contents, the abstracts are presented in the same order as found in the program. The scientific workshop committee consisted of Jari Valkonen (Finland), Björn Andersson (Sweden), BentJ. Nielsen (Denmark) and Arne Hermansen (Norway).
Forfattere
Bjørn Ivar HonneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Politisk blir det satset mye på økologisk drift og det tales også mye om innovasjon. Èn ting er politikk, men gjelder det også forbrukerne? Hva sier produsentene, og kan det bli tale om grønn innovasjon i den forbindelse?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium graminearum causes head blight disease in wheat and barley. To help understand the infection process on wheat we studied global gene expression of F. graminearum in a time series from 24 to 196 hours after inoculation, compared to a non-inoculated control. The infection was rapid and after 48h over 4000 fungal genes were expressed. The number of genes expressed increased over time up to 96h (>8000 genes), and then declined at the 144h and 192h post inoculation time points. After subtraction of genes found expressed on complete medium, during carbon or nitrogen starvation, and on barley, only 355 were found exclusively expressed in wheat, mostly ones with unknown function (72.6%). These genes were mainly found in single-nucleotide polymorphism enriched islands on the chromosomes, suggesting a higher evolutionary selection pressure. The annotated genes were enriched in functional groups predicted to be involved in allantoin and allantoate transport, detoxification, nitrogen, sulfur and selenium metabolism, secondary metabolism, carbohydrate metabolism and degradation of polysaccharides and ester compounds. Several putative secreted virulence factors were also found expressed in wheat.