Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøk i 2009 og 2010 tyder så langt at tidlig skårlegging, både med tanke på frøavling og frøkvalitet, kan konkurrere med to gangers tresking av timoteifrøenga. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir utført til riktig tid. Optimalt tidspunkt er når vanninnholdet har kommet ned i 42-43 %, dvs. når frøets farge er i ferd med å skifte i fra grønt til gult.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje (vedlagt) med besøk hos Thor Johan Thorød i fra Stokke i Vestfold. Thorød er en erfaren og allsidig frøavler som de siste åra har begynt å skårlegge grasfrøengene sine før høsting. I år skal han høste om lag 150 daa med Grindstad timotei og 80 daa med Lea rødkløver. I tillegg blir det gjenlegg med 120 daa med Knut engrapp og nye 80 daa med Reipo rødkløver og 200 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Felleskjøpet Agri.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledninger for alle arter av gras og kløver som frøavles i Norge er oppdatert foran vekstsesongen 2011 og kan lastes ned fra http://www.bioforsk.no/froavl
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Frøeng av rødsvingel blir vanligvis etablert uten dekkvekst. I de klimatisk beste strøkene av landet kan det imidlertid være aktuelt å så gjenlegget med bygg eller vårhvete som dekkvekst. I artikkelen, som er vedlagt, er det tatt med erfaringer fra en ny forsøksserie som ser nærmere på hvordan ulik mengde av såkorn og N-gjødsling påvirker avling av dekkveksten i etableringsåret og rødsvingelen i første engår. I tillegg er det tatt med erfaringer fra praktisk frøavl med å så rødsvingel med bygg som dekkvekst.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
1 2010 ble det avsluttet en forsøksserie med soppbekjemping i frøeng av engsvingel og timotei. I artikkelen, som er vedlagt, er resultatene fra disse forsøkene samt anbefalinger tatt med.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I 2010 ble det utført et screeningforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik. Gjødselvirkningen av tolv ulike organiske gjødseltyper i kvalitets klasse O (strengeste klassen for tungmetaller) ble testet i potter med engsvingel. Målet var å velge ut fem av de mest lovende gjødseltypene til videre testing i praktiske feltforsøk i økologisk frøeng av timotei og engsvingel. I artikkelen, som er vedlagt, er hovedresultatene fra dette potteforsøket gjengitt.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I artikkelen blir det sett nærmere på hvilke gjødseltyper og mengder som er aktuelle for de ulike grasartene som frøavles i Norge
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I engsvingel har avpussing av det isolerende laget av stubb og gjenvekst om høsten vist seg å øke faren for vinterskader, spesielt i områder hvor snødekket gjennom vinteren er ustabilt og det er en del barfrost. Hvis ikke frøenga blir avpussa om høsten, står det imidlertid gjerne igjen skyggende stubb og daugras som kan hemme vekst og utvikling av nye skudd om våren. For å ”renske opp” i frøenga, slik at lysforholda bedres, kan vårbrenning være en rask og effektiv metode. I artikkelen blir det sett nærmere på hvordan vårbrenning utføres i den praktiske frøavlen.
Forfattere
Oddvar Ottesen Jim Treasurer Richard FitzGerald Jack D´Arcy Julie Maguire David O´Neill Céline Rebours Evgenia DunavyeskaSammendrag
One approach to sea lice treatment is to stock fish such as ballan wrasse into sea cages. However, the wild capture of large numbers of wrasse has come under scrutiny by environmentalists, while salmon farmers prefer reared disease-free wrasse to wild ones. The domestic production and use of ballan wrasse may therefore be a sustainable and innovative alternative to wild capture. This concept is the main focus of EcoFish – a 3-year transnational project financed by the European Regional Development Fund, the Northern Periphery Programme, and both private and governmental grants. The partners involved include the Faculty of Biosciences and Aquaculture at the University of Nordland, Bioforsk Nord, Ardtoe Marine Laboratory, the Carna Research Station, and the Indigo Rock Marine Research Centre. Associate partners are the Scottish Salmon Producers’ Organisation (SSPO), The Scottish Salmon Company Ltd, Bord Iascaigh Mhara, Daithi O’Muruchu Marine Research, Fjord Industrial Research Station Ltd, Kvarøy Fish Farm Ltd, and the Murmansk Marine Biological Institute. Several technical and biological obstacles must be overcome before wrasse hatchery techniques are fully developed and farmed juveniles can be stocked into salmon cages. Broodstock management, egg production and larval rearing are currently being examined. This paper presents the techniques delopped during the project for the maintenance of productive ballan wrasse broodstocks, capable of providing year-round supplies of eggs, and to use these eggs to develop commercially applicable methods for the continuous production of post-larvae for ongrowing. There is also a focus on the rearing of wrasse from weaning to sizes suitable for transfer to sea cages, so they are developing procedures for rearing wrasse in the hatchery to ensure maximum survival and rapid growth to enable wrasse to be stocked after a short ongrowing period. Lastly the field application and testing of ballan wrasse for lice control in salmon is being tested, and this includes trials to assess their effectiveness under working conditions in aquaculture environments.
Forfattere
Liv Jorunn Hind Thomas Holm CarlsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutreding knyttet tilnaturmiljø for planlagt utvidelse av Offersøy camping i Alstahaug kommune, ergjort på oppdrag fra tiltakshaver Offersøy camping. Med bakgrunn i registrerte vegetasjonstyper og vilt, primært fugl, har naturmiljøet i planområdet blitt vurdert å ha liten verdi (1,0) og influensområdet å ha middels verdi (2,0). Omfanget av tiltakene vurderes til middels negativt (-1,0) for planområdet og lite negativt (-0,5) for influensområdet.Tiltakets samlede konsekvens blir dermed lite negativt (-) for naturmiljøet i planområdet. Ingen avbøtende tiltak er foreslått.