Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Den senere tids fokus på lokal mat, bærekraftig matproduksjon og helse har økt interessen og bruken av bær. Smaksmessig er den nordnorske bæra i verdenstoppen, og nordnorske forbrukere er opptatt av hvor bæra kommer fra. Dette gjelder spesielt bær til friskkonsum. I dag er Nord-Norge langt fra selvforsynt med hagebær. For å kunne dekke en større andel av eget marked trenger vi langt flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips. Eksport av nordnorske bær bør også være et langsiktig mål. Klimatiske forhold i nord stiller krav til kunnskaper og gir utfordringer, men også muligheter. Sykdomspresset er lite på grunn av lavere temperaturer og dette klimaet gir også søte bær med høyt innhold av ulike antioksidanter. For å kunne oppnå en lønnsom produksjon i framtida trengs klimatilpasset plantemateriale og klimaforbedrende tiltak på dyrkningssiden. Erfaringer fra ellers i landet viser at framtida ligger i tunneldrift. Dyrking i tunneler gir le og bedre klima for blomsterdannelse, blomstring og modning. Vi håper på å få i gang et nordnorsk satsningsprosjekt på hagebær i Nord-Norge. Dette prosjektet skal være forankret i næringa med dyrkere som deltagere. Fra gammelt av har det vært vanlig med rips i hagene i Nord-Norge, og man kan påstå at rips er den mest nordnorske av alle hagebær. Bioforsk Nord Holt har en samling av nordlig sortsmateriale (fra Norge, Finland og Russland) av både rips og solbær, og noen av disse er lovende for kommersialisering. Sortsmateriale vil bli oppformert og testet ute i felt hos dyrkere, i plasthus og under kontrollerte forhold i forsøksveksthus. Sortene vil bli evaluert i forhold til dannelse av blomsteranlegg, blomstring, god pollinering, produksjon, smak og egnethet for ferskvare og/eller prosessering. Prosjektet tar også sikte på å lage et strategidokument for bærproduksjonen i Nord-Norge. Arbeidsgruppa skal bestå av aktører fra FoU, rådgivningstjeneste, forvaltning, produsenter, industri og omsetningsledd. Strategien skal omfatte både kunnskapsbehov, økonomi og markedsmål.
Forfattere
Pernille Margrete Bruun Kynde Susanne Friis PedersenSammendrag
Artikkelen formidler innhold og inntryk fra Naturviternes jubileumskonferanse i Oslo juni 2011. Temaet på konferansen var innovasjon og næringsutvikling i Norden.
Forfattere
Maria Rusche Oddmund Kleven Tim SchmollSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnon Reidun PommerescheSammendrag
I et «Prosjekt skolehager» har Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche ved Bioforsk økologisk kontakt med en del skoler som har etablert egne små hage og som bruker disse arenaene til undervisning. På tre skoler (Midsund, Tingvoll og Meisingset) har vi i samarbeid med klasser utarbeidet små forskningsprosjekter hvor elevene og deres utforskertrang står i fokus. Hvor mange meitemark og hvilke arter lever i skolehagen vår? Hvor mange sukkererter er det på en plante og hvor mange erter er det inni en ertebelg? Hva kommer først ut av frøet når det spirer, rota eller toppen? Kan det vokse en tomatplante ut av en hel tomat? Vokser løk bedre ved å gjødsle med kaningjødsel, husdyrmøkk eller vokser de beste i bare jord? Hvilke smådyr finnes i skolehagen og hva gjør de der? Flekken min: elevene følger hver sin plante eller lite areal i hagen hvor de beskriver utviklingen fra gang til gang og gjennom året (en plante vokste fra 0- 2 m på en sesong!). Alt dette er forskning elever jobber med i samarbeid med oss. De skal øve på å bruke «forskerspiremetoden» i naturfag, en metode som veileder til forskning og undring over naturen og fenomener rundt oss. Elevene skal finne spørsmål, lete etter informasjon, diskutere, undersøke, samle inn data og presentere litt resultater for andre i form av plakater, presentasjoner og/eller faktaark. I tillegg må de bruke flere andre fag i dette arbeidet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Timber constructions are often built in combination with other materials such as concrete. These materials can influence the timber construction. Moist concrete can e.g. lead to development of molds which creates an unhealthy living area for people. Furthermore, moisture in wood buildings can negatively affect the wood material, which can lead to negative biological activity in timber and possible reduction of strength properties of timber constructions. The present paper introduces a new innovative method of timber protection and describes the influence of moisture on wood and concrete. The new environmental friendly system for protection of timber has been tested on wood destroying fungi and termites. It can be shown that wood protection by means of electro osmotic pulsing technology can preserve wood in laboratory trials. The wood moisture content is reduced when the protection system is installed. Trials on protected wood against subterranean termites showed lower wood moisture content after test of protected samples compared to untreated samples. However, termite activity could not be reduced to a larger extend as the termite living surroundings were not included. It could be shown that humidity in pores of concrete in cellar walls is reduced using electro osmotic pulsing. The drying of concrete when combined with timber constructions can additionally help to reduce timber degradation as all protection measures that lead to a drier building are positive for fungi and subterranean termite control.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.