Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Inger Martinussen Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo Monica Skogen Jahn Davik S. Fitwi Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Martinussen Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo Monica Skogen Jahn Davik S. Fitwi Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
Rotstokkråte i jordbær ble første gang rapportert i Norge i 1992 og siden er den blitt funnet på mer enn 100 steder over hele landet. Sykdommen forårsakes av Phytophthora cactorum og karakteriseres ved at unge blader visner raskt og hele planten visner i løpet av noen dager. I løpet av en sesong kan opptil 40 % av plantene dø. P. cactorum smitter plantene gjennom rothårene ved hjelp av svermesporer (zoosporer). Sykdommen starter oftest i fuktige områder av et felt siden sporene trenger vann for å bevege seg. Når en først har fått smitten i jorda er det vanskelig å bli kvitt den siden P. cactorum danner hvilesporer som kan overleve i flere år. Ulike jordbærsorter har ulik grad av mottakelighet for sykdommen. De mest brukte kommersielle sortene er dessverre mottakelige for sykdommen. Resistensegenskaper kan styres av ett eller flere gener og man kan derfor foredle fram resistente sorter. Tradisjonell foredling er tidkrevende og overføringa av resistens til en mottakelig sort vil kreve gjentatte tilbakekrysninger slik at man ikke mister alle de positive egenskapene til denne sorten. Ved å utvikle genetiske kart med markører for resistens kan man teste planter raskere og slik komme raskere fram til en resistent sort. Kunnskap om hvor mange resistensgener som er involvert i kampen mot skadegjøreren, når disse blir slått på og hvilke proteiner disse lager er også viktig. Når en skadegjører angriper en plante lager den bl.a. proteiner som bryter ned plantecelleveggen og svekker plantens immunforsvar. Planten på sin side lager resistensproteiner som gjenkjenner proteinene laget av skadegjøreren. Denne gjenkjennelsen setter i gang en forsvarsrespons hos planten. Resistensproteinene kodes for av resistensgener (R-gener). De fleste kjente R-genene inneholder en kort bestemt nukleotidsekvens. Dette fellestrekket gjør jakten på resistensgener enklere. I jakten på resistensgener i jordbær har vi valgt å arbeide med markjordbær (Fragaria vesca) istedenfor kommersielle jordbær (Fragaria x ananassa Duch.). Markjordbær er diploid og egner seg derfor godt for molekylærbiologiske studier. For å isolere R-gener og studere hvordan de ble uttrykt ble en mottakelig kultivar og en resistent kultivar smittet med zoosporer. Vevsprøver ble høstet i en tidsserie fra tid 0 (kontroll før smitting) til maksimum 8 dager etter smitting. Resultatet så langt viser at vi har isolert fragmenter fra mange ulike resistensgener og at disse blir uttrykt gjennom hele tidsrommet fra smitting til 8 dager etterpå.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Utvalet av økologisk dyrka sortar i frøblandingane har vore spinkelt, men er i ferd med å betre seg. Ein bør stille like store krav til tilpassa sortsmateriale ved økologisk som ved konvensjonell dyrking. Spesielt er utvalet av engbelgvekstar viktig for økologisk drift, og det har vore problem med tilpassa raudkløversortar over heile landet. Ein bør ha tilgang på tetraploide sortar av raudkløver, som generelt er meir hardføre enn diploide sortar i høgareliggjande strøk og i Nord-Norge. Utvalet av tilpassa grassortar er også viktig, men ved økologisk drift blir avlinga ofte begrensa av tilgangen på nitrogen slik at godt sortsmateriale av engbelgvekstar er viktigare enn å ha dei mest yterike grassortane. Det er derfor viktig å ha høg nok andel av kløver eller andre belgvekstar i såfrøet slik at ein får godt tilslag. I forsøk har 15-20 % kløver i blandingane gitt betre resultat enn 5-10 %.
Sammendrag
Denne rapporten gir en gjennomgang av utprøving av tjære som et reduserende tiltak mot tap av rein til rovvilt. Forsøket ble finansiert av Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftens Utviklingsfond og Fylkesmannen i Nordland. Tiltaket ble gjennomført i Lakselv med forsøksperiode fra april til desember 2010. Resultatene fra utprøving gir ikke grunn til å anta at påføring av tjære på reinsimler før sommerbeite, har noen effekt på tapsprosenten registrert i desember.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmarksbeite har sannsynlegvis ikkje skulda for dårleg geitemjølkekvalitet i beitesesongen. Kvaliteten var vel så god på utmark som på innmark, og innhaldet av FFS var lågt både tidleg og seint i beitesesongen på begge beitetypane. Ysteeigenskapar var derimot betre i tidleg beitesesong.
Sammendrag
Molecular methods are emerging also as useful tools for wood protection studies. The aim of the present study was to evaluate quantitative real-time polymerase chain reaction (qPCR) as a tool for investigating details of the colonization pattern of basidiomycete decay fungi in wood samples after 6 years of soil exposure. Samples of Pinus sylvestris L. (heartwood without treatment), furfurylated P. sylvestris sapwood and Cu-HDO treated P. sylvestris sapwood was in focus. The qPCR method based on basidiomycete DNA content in the wood had the highest sensitivity, while the ergosterol assay was more sensitive than the chitin assay. Visual rating was compared with laboratory analyses and was found to be correlating well with qPCR. This study demonstrates that qPCR in combination with microscopy provides relevant data about basidiomycete colonization in wooden material.
Forfattere
Annelene Pengerud Line Kristin Johnsen Line Tau StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Coated wooden claddings in building facades are widely used in the Scandinavian countries, and are often preferred to other materials. Wood is facing increasing competition from other materials that are less labor intensive at the construction site and materials with less demand for maintenance thru service life, and makes further development of wooden claddings essential. Growth of discoloring moulds on exposed coated wooden claddings is mainly of aesthetic concern, and is especially disfiguring for light-colored surfaces. Growth of surface fungi often initiates repeated cleaning and shorter maintenance intervals, which in turn increase the total cost of ownership for wooden claddings. Cost and effort of ownership are often important factors considered when choosing a product, and the traditionally good market situation for wooden claddings is therefore threatened. The development of real-time PCR (polymerase chain reaction) and taxon-specific primers has provided new possibilities for specific detection and quantification of fungi in their natural substrates. In qPCR (quantitative real-time PCR), the accumulation of the PCR product is detected for each amplification cycle. An efficient and reproducible sampling and extraction of DNA is required for a high-throughput qPCR based quantification of discoloring fungi. The authors have now adjusted DNA isolation protocols and optimized real-time PCR assays for species specific detection of fungi frequently found on painted surfaces (Aureobasidium pullulans, Alternaria alternata, Cladosporium cladosporides, Ulocladium atrum).
Sammendrag
Logging residues, branches and treetops after logging, were considered in the past as unsalable portions of the felled trees and remained on the landing. Currently, logging residues are harvested, stored in piles for variable time periods prior to being utilized as a bioenergy source. However, it is still unclear to what extent the colonization by decay fungi during outdoor storage impairs the fuel quality. Our objective was to find out whether the storage method influenced the amount of basidiomycetous fungi, the main wood degraders in logging residues....