Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ola Wågbø Oddmund HjukseSammendrag
NILFs rapport «Melding om årsveksten» har erstattet den tradisjonsrike «Landbruksdirektørens melding om årsveksten». I de siste årene har rapporten bare kommet en gang i året, basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig umiddelbart etter vekstsesongens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utarbeides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver høst. Siktemålet med meldingen, er å avgi en foreløpig oversikt over planteproduksjonen i året før den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og forsøksringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.
Sammendrag
Talgrunnlaget for dei norske normene for mengd husdyrgjødsel og mengd utskilt næringsstoff er for det meste henta frå ulike granskingar som er gjennomførde på sytti- og åttitalet. Det er liten tvil om at det har skjedd store endringar med omsyn til faktorar som fôring, produksjon/yting per dyr og dyremateriale dei siste 20-30 åra. Det er difor behov for å sjå på normtala på nytt. Denne rapporten vurderer norske tal i høve til utanlandske verdiar. Og det vert foreslått korleis ein kan kome fram til nye normtal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser (R. Økland & O. Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Eilertsen & Stabbetorp 1997, Bakkestuen et al. 2001, T. Økland et al. 2001) har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år (figur 5.1). Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 i regi av TOV (TOV-granskogsområde), og 6 områder ble etablert i bjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge (jf Moen 1998) og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensinger i Norge (jf Tørseth & Semb 1997).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita LandSammendrag
Prosjekter som skal stimulere til økt bruk av økologiske råvarer i storhusholdning fører til mer matomsorg
Forfattere
Theo RuissenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian Public Road Adminstration (Statens vegvesen) is planning a new major road (E6) from Ringebu south to Otta in Gudbrandsdalen. A vegetation project for knowledge development concerning restoration and reestablishment of the vegetation were established in 2009, and accomplished by Bioforsk in cooperation with Vegetation adviser Tanaquil Enzensberger. Gudbrandsdalen with the river “Lågen” is a valley in the middle of southern Norway. The area belongs to the slightly continental section of south-boreal vegetation zone (Sb-C1), a phyto-geographical region which is rare in Norway and contains unique biological diversity. As an example we have the fern Diplazium sibiricum that grows in fertile hardwood forest and is classified as vulnerable (VU) on the National red list, the ligneous plant Salix triandra (VU) that grows on the river banks and the vascular plant Stellaria palustris (EN), prefering swamps on the fluvial-areas. In addition there are many threatened vascular plants connected to the cultural landscape, huge rocks with rare lichens and ravines with unique species communities in the forests. Climate, geology and vegetation of the area are described and different methods for conservation proposed. A method for decisions about which plant or plant communities to conserve by moving or propagation is suggested. Erosion, soil management, availability of phosphorus and nitrogen in the topsoil, alien and invasive species as well as restoration of wetlands are discussed. Five different methods for establishing vegetation are proposed. 1: Conventional sowing on cultivated and other disturbed sites. The seed mixture should be of local origin, but for the time being not accessable. 2: Natural revegetation from topsoil in forest areas, with the exception of forest soils high in plant nutrition, which requires special adjustments as mixing the soil with nutrient-poor forest soil or sowing. 3: Spontaneous revegetation without topsoil on one location with calcareous and coarse mineral soil and drought-tolerant vegetation, where the risk for contamination of weeds is low. 4: Donor-receptor method (“hay method”) for conservation of threatened seminatural meadows and creation of refuges for threatened plant species. 5: Vegetation-mat method (“turf roof method”) on one location with natural pasture containing vegetation of special interest. These five methods in combination with conservation of unique plants and plant communities will minimize the environmental impact of the road construction.