Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit SwensenSammendrag
Bakterier er noen av de minste og mest tallrike organismene i jorda. I ett gram jord kan det være flere milliarder. Det er anslått at det finnes mer enn 60 000 ulike bakteriearter, hvorav de fleste ikke en gang har fått noe navn. Hver av disse har sine spesielle roller og funksjoner. Flest bakterier finner vi i de øvre 10 cm av jordlaget, i rotsonen, meitemarkganger og andre steder der det finnes organisk materiale.
Sammendrag
Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt hyfer. Når flere hyfer vokser sammen dannes et hvitaktig mycel som vi kan se med det blotte øye. Sopp har ikke klorofyll og må derfor skaffe seg næring på annet vis. Det gjør de ved å hente næring fra organisk materiale i jorda, fra å bryte ned ferske planterester på overflaten og/eller ved å leve i samliv (symbiose) med levende planterøtter (bildet). Selv om man kan se store og små sopper på overflaten, er det alltid slik at mesteparten av soppen finnes under jordoverflaten.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Arild Nyborg Hilde OlsenSammendrag
Jordressurskart er et nytt temakart utviklet ved Skog og landskap. Sammen med lokal kunnskap gir jordressurskart en god oversikt over de beste jordbruksarealene under ulike klimaforhold. Kartene kan også være et hjelpemiddel når det gjelder valg av tiltak for produktivitet, bedring av jordkvalitet og tilpasset dyrkingsteknikk.