Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Nitrogen er et viktig næringsstoff for plantevekst og dessuten en viktig komponent i avrenning og klimagasstap. Derfor er det viktig med en mest mulig effektiv utnyttelse av nitrogen i jordbruket. Resultater fra JOVA-programmet viser at nitrogenbalansen i kornproduksjon i gjennomsnitt for de siste 20 årene har vært på om lag 5 kg N/daa. Det er ikke registrert endringer i denne tidsperioden.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll, som ble anlagt i 1989, er designet for å måle langsiktige effekter av ulike produksjoner og driftsintensiteter på avlinger og kvalitet, utvasking og avrenning av næringsstoffer, samt endringer av jordas kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper. Her presenteres noen hovedresultater fra det siste tiåret.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Arealer av dyrkbar mineraljord i Norge er store nok til nesten å fordoble jordbruksarealet, men lokalt kan myr være eneste dyrkingsalternativ. Dyrkingskostnadene antas å være høyere på mineraljord enn på myr, men miljøkostnadene som følge av klimagassutslipp vil som regel være høyere på myr.
Sammendrag
Myr kan fungere som et betydelig lager, eller kilde til, atmosfærisk karbon og spiller derfor en viktig rolle i den globale strålingsbalansen. Bioforsk har i samarbeid med UMB satt i gang utvikling av flere forskningsprosjekter for å studere klimagassutslipp fra myr, med spesiell vekt på virkning av jordbruksdrift.
Forfattere
Adam Thomas O'tooleSammendrag
Biokull ble undersøkt i 2 feltforsøk i Norge i 2011 for å se på karbonlagring og jordforbedrings- potensial. Første års resultater viser at biokull var svært stabil i forhold til vanlig biomasse og hadde ingen negative effekt på avling eller jordkvalitet. Derfor kan vi ikke se noen konflikt ved å kombinere økt karbonlagring og matproduksjon. Flere års erfaring på felt trengs for å gi en mer sikker vurdering.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Sektormodeller brukes for å studere effekter av endringer i økonomiske virkemidler. Økt politisk fokus på klimaendringer har ført til at modeller har blitt utvidet for å beregne økonomiske effekter av klimatiltak. Usikkerheten om hvordan endringer i teknologi og virkemiddelbruk påvirker klimautslipp er betydelig, og krever økt samspill mellom naturvitere og samfunnsvitere. Først da vil modellene kunne brukes som kvalifiserte bidrag til politiske prosesser om politikkutforming.
Forfattere
Helge Bonesmo Odd Magne Harstad Arne Oddvar Skjelvåg Arnold Arnoldussen Ole Einar Tveito Ove Mindor Klakegg Harald Volden Egil Prestløkken Tonje Marie StorlienSammendrag
En helhetlig modell for klimagassutslipp på gardsnivå, HOLOS, vil være et godt utgangspukt for et rådgivningsverktøy. HOLOS-modellen vil bli tilpasset norske forhold, og naturgrunnlagsdata for bruk av modellen vil bli framskaffet for ulike regioner i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette forsøket undersøkes kvaliteten av poteter med ulik modningsgrad etter lagring på kommersielle lagre med forskjellige ventilasjonssystemer. I lagringssesongen 2010/2011 klarte potetene seg bedre på lager jo mer modne de var ved høsting. Det var også forskjell i potetenes kvalitet etter 4 måneders lagring mellom de to undersøkte ventilasjonssystemene.
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Begrepet «dyrkerskapte feil» brukes gjerne om kvalitetsfeil som kan påvirkes gjennom ulike dyrkingstekniske tiltak. Ved å forbedre dyrkingsteknikken vil det være mulig å forbedre lønnsomheten i potetdyrkinga. Dersom det forventes en potetpris på kr 2,00 per kg vil 18 % utplukk utgjøre kr 1.080,- i tapt avling per daa ved et avlingsnivå på 3000 kg per daa. Ved industrileveranser vil en forbedring på 16,2 feilenheter kunne gi et kvalitetstillegg på 36 øre per kg, tilsvarende 1.080,- kroner per daa ved samme avlingsnivå. Mindre kvalitetsfeil vil gi bedre betaling for potetavlinga.