Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji S. Jeng Wilkson I Makumba Jeremiah OkeyoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bringebærplanten er en økonomisk viktig bærvekst som dyrkes i betydelig omfang i alle geografiske områder med temperert eller kjølig klima. På grunn av sin økonomiske betydning har bringebærplanten vært gjenstand for omfattende undersøkelser, og ny kunnskap om plantens biologi har stadig kommet til. Utviklingen i handelsdyrkingen har i den seinere tid gått i retning av utvidet dyrking i plasttunneller eller veksthus for å utvide sesongen og bedre bærkvaliteten. Dette stiller nye krav til forståelsen av hvordan vegetativ vekst, blomstring og årstidsrytme hos plantene er regulert av klima og kulturtiltak. I denne artikkelen gir vi en oversikt over grunnleggende trekk ved bringebærplantens bygning samt viktige reaksjoner på vekstklima og ulike kulturtiltak.
Sammendrag
Regionalt forskingsfond Vestlandet har gitt støtte til eit tre-årig prosjekt kalla ”Bærekraftig utviding av den norske bringebærsesongen; kortnamn BRINGINN”. Prosjekteigar er Innvik Fruktlager medan Bioforsk har det faglege og administrative ansvaret. Kortnamnet BRINGINN spelar på at bringebær må inn i tunnel eller veksthus skal ein klare å utvide sesongen, og at ein må vere innovative for å lukkast med eit slikt prosjekt. Omsetningsledda ser at det er rom for meir norske bringebær i marknaden, men det er viktig at vidare produksjonsvekst i hovudsak kjem i skuldersesongane for å unngå å mette marknaden midt i sesongen med påfølgande negativ prisutvikling.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Bollandsås Erik Næsset Timothy Gregoire Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]