Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Prydhagen kan med god grunn flytte inn i kjøkkenhagen. Variasjon ute kan bli til variasjon på spisebordet. her presenteres noen blomster, som burde ha en æresplass i kjøkkenhagen.

Sammendrag

De fleste blomsterfluene er viktige nyttedyr i en hage, dessverre er det mange som forveksler dem med stikkeveps. Men har man først lært å gjenkjenne blomsterfluene, setter man stor pris på dette innslaget i hagen.

Sammendrag

En utredning av konsekvenser for botaniske forekomster og vegetasjon har blitt utført i fire delområder ved Færøya/Risholet, Herøy kommune, Nordland. Bakgrunnen er forslag om regulering av nye boligområder i kommunen. Områdenes verdi er vurdert og koblet sammen med omfanget eller inngrepsgraden av tiltaket for å vurdere konsekvensene av tiltaket.

Sammendrag

"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.

Sammendrag

"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.

Til dokument

Sammendrag

Målet med denne undersøkelsen var å beskrive presisjon og systematiske feil ved tradisjonell høydebonitering (Tveite 1977) i eldre naturskog av gran i høyereliggende skog på indre Østlandet. Dessuten ville vi teste vegetasjonsbonitering (Nilsen & Larsson 1992) og noen mulige korreksjoner av alder ved høydebonitering. Langs bestandsgrenser forårsaket av beltehogster eller eiendomsgrenser, plasserte vi 17 par prøveflater i kommunene Sør Fron, Ringebu og Øyer 700–900 m o.h. Hvert par bestod av én prøveflate i naturskog og én i den tilgrensende kulturskogen slik at det innen par var minst mulig forskjell i høyde over havet, vegetasjonstype, terrengform og jordsmonn. Resultatene viste at tradisjonell høydebonitering ga en gjennomsnittlig underbonitering på 4,2 m. Underboniteringen økte med alder mens overhøyden bare økte svakt med alder. Modellene for alderskorreksjon antyder at avviket i naturskogens overhøydeutvikling fra bonitetskurvene avhenger av vindeksposisjon og jorddybde. Vegetasjonsbonitering ga en underbonitering i samme størrelsesorden som tradisjonell høydebonitering. Underboniteringen skyldes en forskjell i høydeutvikling mellom natur- og kulturskog som vanskelig kan relateres til en enkeltårsak, og som vi fra litteratur på fagfeltet henfører til bl.a. forskjeller i tetthet og genetisk opphav. Vi anbefaler å bruke den presenterte modell 3-alder for alderskorreksjon ved bonitering i naturskog av gran 50–300 høydemeter under skoggrensa der overhøydetrærne er eldre enn 100 år på indre Østlandet.