Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioprospektering er leting etter interessante og unike organismer, gener og biomolekyler i naturen som har et kommersielt potensial. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Dette kan være i legemidler som eg. antibiotika, virusmedisin, kreftmedisin, betennelsesdempende medisin, bedøvelsesmidler og i medisinsk diagnostikk. Ekstrakter eller rene forbindelser kan brukes som naturlige herbicider, næring for planter, tilsetninger i dyre- /fiskefôr og som jordforbedringsmiddel. Det er også et stort potensial for produkter med helsefremmende effekt, kosmetikk og ekstrakter og/eller forbindelser som kan brukes i ulike typer industriell produksjon. På grunn av spesielt klima, god økonomi og en god kommunikasjon mellom FoU miljøer og næringsliv er potensialet for bioprospektering og teknologisk utnyttelse av naturskattene våre stor. I genbanker rundt omkring, både ved enhetene i Bioforsk, andre steder i Norge og i verden for øvrig er det lagret store mengder organismer (frø, kloner av planter, bakterier, sopp, etc..). Disse genbankene er et meget godt utgangspunkt for bioprospektering.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Presentation on 52 slides about a bird tourism project in Finnmark.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sorten Glen Ample dominerer nå norsk bringebærdyrking, også den økologiske. Denne sorten har mange gode egenskaper under norske forhold, men er dessverre spesielt utsatt for store angrep av bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) som svekker plantene og går utover bærkvaliteten. Heldigvis fi nnes det økologiske tiltak mot denne skadegjøreren.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge" har vi i perioden 2006 til 2009 hatt som hovedmål å få til effektiv og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel ved å utvikle varslingsstrategier for disse sjukdommene. Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Forekomst av bladskimmel er vanskelig å forutse og varierer fra år til år, både i utbredelse og tidspunkt for når angrepene oppstår. Problemene med bladskimmel er størst på ettersommeren og vanligst forekommende i områder med intensiv produksjon. Relativt små angrep av bladskimmel kan medføre store tap i kulturer hvor bladene utgjør en viktig del av avlingen, som i salat og vårløk. I agurk og kepaløk kan angrep av bladskimmel medføre at bladene visner, og dermed føre til store avlingstap. Bladskimmel forårsakes av sopplignende organismer som er svært vertsspesifikke og sjelden smitter mellom ulike plantefamilier. Alle arter av bladskimmel produserer ukjønna sporer som spres i lufta. Vi har vist i forsøk at sporer fra salat- og agurkbladskimmel har ulik evne til å overleve i luft. Etter tre timers eksponering i sol var alle sporene fra salatbladskimmel drept, mens sporene kunne overleve ca ett døgn i skygge. Sporer fra agurkbladskimmel overlevde ca ett døgn i sol, mens sporene kunne overleve i flere døgn i skyggen. Det er derfor sannsynlig at levedyktige sporer av agurkbladskimmel kan spres i luft over lange avstander. De fleste arter av bladskimmel kan også danne hvilesporer som kan overleve flere år i jorda. Slike hvilesporer har trolig liten betydning som smittekilde for agurkbladskimmel i Norge, mens det er mer usikkert hvor viktig dette er i løk. I salat anses hvilesporer å være av større betydning. Vekstskifte bør derfor utgjøre en viktig del av bekjempelsesstrategien mot bladskimmel. Bladskimmel har en svært god tilpasningsevne både når det gjelder å bryte resistens i vertplanter og ved å utvikle resistens mot kjemiske preparater. Det vil derfor være viktig å begrense angrep av bladskimmel samtidig som unødvendig bruk av kjemiske preparater unngås. En rekke feltforsøk med utprøving av fungicider mot bladskimmel er gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos lokale produsenter, og flere av de prøvde midlene hadde god effekt mot bladskimmel i salat, vårløk og agurk. Det er imidlertid påvist en tydelig tendens til redusert effekt av Aliette 80 WG og det plantestyrkende preparatet Resistim i enkelte isolater av salatbladskimmel, noe som indikerer at resistensproblemer er i ferd med å oppstå. Flere varslingsmodeller for salatbladskimmel og løkbladskimmel er testet i prosjektperioden, og to modeller er nå tilgjengelige i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/). Varsling av bladskimmel er basert på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for sporulering og infeksjon av patogenet. Varslingsmodellene kan brukes til å vurdere når en bør intensivere overvåking av felt med hensyn på angrep av bladskimmel, og til å bestemme når og hvor ofte det vil være behov for å sprøyte mot bladskimmel. For agurkbladskimmel finnes det ikke noen aktuell modell, men for denne sjukdommen vil overvåkning av når smitten først kommer inn i et område med agurkproduksjon være mer hensiktsmessig enn å bruke en varslingsmodell til å vurdere sprøytetidspunkt. Ved bruk av sporefeller som suger inn luft kan eventuell luftbåren smitte fanges og identifiseres ved bruk av PCR. I flere tilfeller har det lykkes å påvise DNA fra agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i felt.