Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Scots pine (Pinus sylvestris L.) is an important softwood species in Northern Europe and is frequently used as material for various wood protection systems. In Europe, EN 113 is the standard basidiomycete laboratory durability test method, using mass loss as evaluation criteria. In this paper quantitative real-time PCR (qPCR) and thermogravimetric analysis (TGA) was used to characterize colonization by basidiomycetes in Scots pine sapwood, but also to learn more about the EN 113 test. Two different wood sample sizes were tested. For Gloeophyllum trabeum the largest sample size gave the highest mass loss, while for the smallest samples Trametes versicolor gave the highest mass loss. As expected, fungal DNA content and mass loss in Scots pine sapwood samples decayed by G. trabeum became higher with increasing incubation time of 16 weeks. More unexpectedly, the T. versicolor DNA content in Scots pine sapwood samples was highest at the start of the incubation period and declined during the incubation period, while mass loss increased during the 28 week incubation period. The fungal colonization in the side and middle of EN 113 samples was tested. Highest DNA contents of G. trabeum were measured in the sides during 16 weeks of incubation. The T. versicolor DNA content was higher or similar in the side compared to the middle of the samples until week 20. For weeks 20 and 22 the DNA content was higher in the middle than in the sides, while for the remaining incubation period (weeks 24, 26 and 28) it was quite similar. TGA was shown to be a useful and fast method for chemical characterization of brown rot decayed wood, but cannot be used for white rot decayed wood. For T. versicolor moisture and fungal DNA explained most of the variation in mass loss, while for G. trabeum moisture explained most of the variation in mass loss.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Reportasje fra Nils Olav Bjerva, Helgen i Telemark: Dyrkingsteknikk ved basisfrøavl av kvitkløver.
Forfattere
Rolf Nestby Inger Martinussen Arnfinn Nes Nina Opstad Jens Rohloff Erik Joner Tore KrogstadSammendrag
I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for å undersøke virkning av gjødsling på etablering og vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle. Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved hjelp av GPS-sporinger og feltobservasjoner, ble beitemønsteret til kyr på to setrer i Budalen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag) studert. Resultatene viser at kyrne brukte store beitearealer omkring setrene, og at de til dels oppsøkte de mest urterike områdene.
Sammendrag
Beiting i utmark er den mest arealkrevjande næringa vi har i landbruket. I 2009 vart over 30% av landet bruka av 894 beitelag. Desse organiserte 78% av sauen og 29% av storfeet som beita i utmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin SørheimSammendrag
Det er stor førekomst av flått og høg infeksjonsrate av Anaplasma phagocytophilum (sjodoggbakterien) i alle dei undersøkte områda. Våre undersøkingar viser størst forekomst av flått og høgast tal smitta flått i siste del av sommarbeitesesongen. Om lag 30 % av flåtten er infisert i august-september, medan 10-15 % er infisert i mai og juli. Det synest ikkje å vere særleg skilnad verken når gjeld mengde flått eller mengde infisert flått på beiteområde for sau og område der det ikkje beitar sau, men kanskje er det funne litt meir flått og litt høgare infeksjonsrate i områda der det ikkje beitar sau. Det er prøvd ut ein metode for kartlegging av flått (Ixodes ricinus) og flåttboren smitte, og konklusjonen er at metoden truleg kan utviklast til eit verkty for risikovurdering av beiteområde. Det er prøvd ut ulike tiltak for å forebyggje tap pga flåttboren sjukdom, og det kan gjevast nokre tilrådingar på besetningsnivå som kan sjå ut til å ha både direkte og indirekte tapsreduserande effekt. Slike tiltak er desinfeksjon av navlestrengen ved fødsel, tidleg slepp av lamma, regelmessig overvaking av lamma første fire veker og nøye vurdering av bruken av flåttmiddel. Vaksinasjon av søyer og eventuelt lam bør undersøkast nærmare. Når det gjeld å finne årsaken til sjukdommen alveld, er dei fremste hypotesane at enkelte blågrønnbakteriar kan vere utløysande faktor, og at førekomsten av desse kan auke sterkt i t.d. myrdammar og på beiteplanter under spesielle forhold. Bruk av radiobjeller har letta tilsynsarbeidet og gjeve verdifull informasjon om beitevaner, men har ikkje vore til hjelp for å finne sjuke og daude dyr.