Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Presentasjonen beskriver Bioforsk sine innspill til Nordområdesatsinga, og hvordan prosjektet "Arktisk lammekjøtt " konkurransefortrinn i et nasjonalt og et internasjonalt marked" kan være et typeeksempel på aktuelle satsinger i Nordområdene
Sammendrag
Virkning av fruktorden, polyetylenmulch og tidlig driving på biokjemiske komponenter ble undersøkt i jorbærsorten Korona,
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Stømner vannverk A/L har vannforsyning fra tre borebrønner i fjell. Fra sommeren 2007 produserte brønnene gradvis mindre vann. Denne rapporten er basert på generell geologisk informasjon og opplysninger fra involverte parter. Det er ikke gjort noen spesifikke undersøkelser for å avdekke årsakssammenhengen, og det er derfor umulig å fastslå entydig hva som har skjedd. Det mest sannsynlige er imidlertid at grunnvannstrykket i fjellet har sunket på grunn av aktivitet i et pukkverk som befinner seg ca. 900 m nord vest for fjellbrønnene. Trykkgradientene fra grunnvannet ved fjellbrønnene til pukkverket er imidlertid så små at grunnvannet ikke kan dreneres ut i pukkverket. Det er derfor mest sannsynlig en indirekte årsakssammenheng: Aktiviteten i pukkverket kan ha ført til mikro bevegelser i fjellsprekkene enten i den granittiske gneisen eller i kontaktsonene til grønnskiferen. Bergartsgrensen mellom grønnskiferen og den granittiske gneisen befinner seg anslagsvis 300 m rett sørvest for pukkverket. Mikrobevegelser i sprekkene kan i sin tur ha medført en senkning i grunnvannstrykket i området. Fordi det er relativt små vannmengder som produseres i brønnene, kan en liten endring i permeabiliteten gi store senkninger i grunnvannstrykket. Eventuelle lekasjer som kan ha oppstått fra grunnvannsmagasinet, vil være svært vanskelig å identifisere dels fordi vannmengdene er så beskjedne og dels fordi lekasjene mest sannsynlig vil finne sted i løsmassene. Hensikten med denne rapporten er å foreslå hvordan mulige årsakssammenhenger kan sannsynliggjøres.
Sammendrag
The challenges in providing sufficient food supply and drinking water to a rapidly growing world population are tremendous. Even more so, to meet these challenges without causing unacceptable pressures on the environment and the natural resources with subsequent risks of undermining the potential for feeding future generations. These questions, which basically deal with sustainability, should represent the framework for any development strategy in agriculture, irrespectively of whether the scale is global or local. The need for additional land and access to water represents key constraints in terms of meeting the expected increase in food demand, and would probably require a series of diverse development strategies, depending on both region and site-specific conditions. This presentation discusses different issues linked to the potential conflicts between increased food production in agriculture, and environmental impacts including food safety aspects. Contrasts will be exemplified by the two prevailing trends in agricultural practices; conventional farming practices based on extensive external inputs possibly also with the use of GM crops, and, organic agriculture based on the mineralization of external inputs into the production system. Strategies that may mitigate the pressures on the land and water resources are analysed in terms of quantitative as well as qualitative measures. A development strategy for sustainable agriculture would need to emphasis efficiency in terms of resources utilisation, and integrated approaches in terms of management strategies.
Sammendrag
The challenges in providing sufficient food supply and drinking water to a rapidly growing world population are tremendous. Even more so, to meet these challenges without causing unacceptable pressures on the environment and the natural resources with subsequent risks of undermining the potential for feeding future generations. These questions, which basically deal with sustainability, should represent the framework for any development strategy in agriculture, irrespectively of whether the scale is global or local. The need for additional land and access to water represents key constraints in terms of meeting the expected increase in food demand, and would probably require a series of diverse development strategies, depending on both region and site-specific conditions. This presentation discusses different issues linked to the potential conflicts between increased food production in agriculture, and environmental impacts including food safety aspects. Contrasts will be exemplified by the two prevailing trends in agricultural practices; conventional farming practices based on extensive external inputs possibly also with the use of GM crops, and, organic agriculture based on the mineralization of external inputs into the production system. Strategies that may mitigate the pressures on the land and water resources are analysed in terms of quantitative as well as qualitative measures. A development strategy for sustainable agriculture would need to emphasis efficiency in terms of resources utilisation, and integrated approaches in terms of management strategies.
Forfattere
Mats Larsbo Nick Jarvis Trygve S. AamlidSammendrag
En grupp forskare från Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) och norska Bioforsk har studerat vilka effekter olika halter av organiskt material och vätmedel har på utlakningen av bekämpningsmedel mot svamp. Störst betydelse för att begränsa utlakningen har mängden organiskt material i växtbädden. Resultaten visar också att vätmedel minskar utlakningen av svampmedel från golfgreener genom att minska greenens vattenavstötande egenskaper.
2006
Sammendrag
Monilinia laxa, M. fructigena and M. fructicola cause brown rot of stone and pome fruits, which result in considerable economic losses. M. fructigena causes fruit decay in both pome and stone fruit, while M. laxa causes blossom wilt, twig blight, canker and fruit rot on stone fruit. A special form of the fungus, M. laxa f.sp. mali, is found only in apple, where it causes blossom wilt, spur-kill and canker. M. fructicola is a quarantine pathogen in the EU, and it is thus of important to have reliable identification methods and to monitor the population of these fruit pathogens. More than 90 isolates of Monilinia spp. from the main fruit producing districts in Norway was collected. The isolates originated from cherry, plum, apple, apricot and peach. They were identified by growth characteristics in culture according to EPPO standards (EPPO Bull 33: 245-47) and by a multiplex PCR method (Côté (2004) Plant Disease 88:1219-1225). Thus far, the quarantine organism M. fructicola has not been detected in Norway. M. laxa and M. fructigena were isolated from plum, apricot, cherry and apple, however in apple M. fructigena was isolated only from fruits and M. laxa only from infected fruit spurs (generative shoots). In peach only M. laxa was detected. Genetic variation among the isolates is currently being examined using AFLP.
Sammendrag
Effekten av å utsette jordbærplanter for kortdagsbehandling fra 10. august til 17. september, og å redusere antall kroner våren etter ble undersøkt på frukt- avling og -kvalitet i tunneldyrket jordbær.
Sammendrag
Påvirkning av dyrkingsforhold, sort og fruktorden på innhold av utvalgte fenoler og antioksidantaktivitet i jordbær ble studert.
Forfattere
Lars Sekse Janez HribarSammendrag
Innhald av vatn, totalfeitt og feittsyre-samansetjing vart undersøkt i kirsebærsteinar dyrka i Slovenia (16 prøvar) og olje i Noreg (5 prøvar). Slovenske kjernar inneheldt frå 7.3 til 19.9 % vatn og frå 14.6 til 47.2 % olje. Dominerande feittsyrer i slovensk materiale var (minkande prosentdel): linoleic-, palmitic-, stearic-, arachidic- og linoleic-syre, og i norsk materiale linoleic-, oleic-, palmitic-, stearic- og arachidic-syre tilsvarande. Gjennomgåande hadde norske kirsebærsortar meir umetta feittsyrer samanlikna med dei same sortane dyrka i Slovenia.