Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Skogbruket har i løpet av de siste tiår gjennomgått store tilpasninger til tømmermarked, miljø og friluftsliv. Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk, nøkkelbiotoper og senere Miljøregistreringer i Skog danner mye av grunnlaget for miljøtilpasninger i dagens skogbruk. Effektene av disse tiltakene på biologisk mangfold har vært mye i fokus, men det er begrenset med kunnskap om hvordan brukere eller betraktere innen friluftslivet opplever endringer i skogbildet. Vi har i dette prosjektet sett på 1) hvordan folk opplever død ved og andre viktige biologiske komponenter, 2) folks preferanser for landskapselementer, hogstformer, samt ulike former for tilrettelegging og infrastruktur og 3) endringer i folks skogpreferanse over tid. Undersøkelsene er utført med fokus på bynære skoger.

Sammendrag

De norske utslippene av klimagasser er nå beregnet til 53-54 millioner tonn CO2 per år. Våre skoger er beregnet til å ta opp Co2 på omlag halvparten av dette utslippet, ca 27 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

Sammendrag

Huldrestry er en epifyttisk lavart som står på den norske rødlista som sterkt truet (EN). Arten synes å være i sterk tilbakegang i mange av de kjente lokalitetene i hele Norge. Det er mangelfull kunnskap om artens økologiske krav og toleranse for hogst. En av flere grunner til tilbakegangen antas å være at skogen i noen lokaliteter er blitt for tett. Mjøsen Skog har en betydelig andel av huldrestryforekomstene i landet i sitt område og har dermed et ansvar for å bidra til å ivareta lavarten. Mjøsen har derfor gjennom prosjektet tatt initiativ til å skaffe fram et bedre grunnlag for å forvalte arten. Prosjektet har gått over 3 år, 2005 – 2007. Huldrestryforekomstene i Lillehammer ble registrert under kartlegging av biologisk viktige områder (MiSregistreringer) i 2003. Huldrestry er her mest tallrik i hogstmoden granskog i produktive skoglier. Historisk utvikling Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført undersøkelser av huldrestry og skoghistorie. I forsøksområdet, Saksumdalen og Korsåsen i Lillehammer, ble tidligere tiders plukkhogst erstattet av flatehogst og kulturskogbruk fra 1950tallet. Den eldre skogen i dag framstår som rester etter de gamle hogstene...

Sammendrag

Forfatteren viser til den kraftige nedgangen i planting som har skjedd fra 1990 med ca 70 mill. planter til dagens nivå på ca 20 mill. planter, og der 20-30 % av de beste bonitetene ikke blir tilfredsstillende forynget. Det vises til ulike årsaker som nedbygging av skogoppsynet, fhv. landbruksminister Lars Sponheim m.m. Det påpekes at dagens regjering nå har etablert en svært fordelaktig skogfondordning hvor skogeiers reellle kostnad bare utgjør ca fjerdeparten av kostnadene til skogkultur, og det spørres om den jevne skogeier har skjønt hvilken gavepakke som er etablert, og om opplysningsarbeidet overfor skogeierne er godt. Konkurransen fra svenske planteskoler og hva nedbygging av norske planteskoler kan føre til blir også diskutert.

Sammendrag

Målsetningen med prosjektet har vært (1) å undersøke om det er viktige forandringer fra forrige rødliste i betydningen av livsmiljøer som inngår i skogbrukets miljøregistreringer, og (2) å peke på eventuelle nye livsmiljøer som bør registreres. Arbeidet har tatt utgangspunkt i artsinformasjons-arkene i Artsdatabankens rødlistebase, som omfatter alle opplysninger om habitat- og substrat-tilknytning for de enkelte rødlistearter gitt av artsekspertene under rødlistearbeidet i 2006. Data for i alt 1767 skoglevende arter på rødliste 2006 er sammenlignet med data for et utvalg av 1421 arter på rødliste 1998, der de viktigste organismegruppene med små arealkrav inngår. Fordelinger av arter på rødliste 2006 er vist for to utvalg; ett som omfatter alle artene og ett som omfatter truete rødlistearter kategorisert etter A-, B-, og C-kriteriet. Artsinformasjonen gitt av ekspertene er benyttet i fordelingene uten korreksjoner eller tilføyelser der det mangler data. Artenes tilhørighet til definerte livsmiljøer i MiS er imidlertid forfatterens tolkninger, og forsøkt gjort på samme måte som i kategoriseringen av artene på 1998-rødlisten med hensyn til livsmiljøer. Resultatene viser en betydelig økning av barskogsarter på rødliste 2006. Dette skyldes i stor grad en økning i arter knyttet til stående barved. Det er kun mindre forandringer i den relative betydningen av andre livsmiljøelementer mellom rødliste 1998 og 2006. Samlet utgjør definerte MiS-livsmiljøer habitat for minimum 76,5% av skoglevende arter på rødlisten av 2006. Sandfuruskog og fuktig kystfuruskog utgjør to nye potensielle kartleggingsenheter med konsentrasjon av rødlistearter hovedsakelig knyttet til henholdsvis skogbunn og levende trær. Sandfuruskog tilrås kartlagt gjennom MiS, mens det foreslås utført en feltundersøkelse for å øke kunnskapen om kystfuruskog og teste ut de beste indikatorene på forekomst av rødlistearter i denne skogtypen. Hagemarksskog og kantsoner mellom skog og åpen kulturmark eller strandsone er rikest på rødlistearter blant arealtypene som inngår i Levende Skog-standarder eller andre generelle miljøtiltak i skogbruket. Urterike krattsamfunn som rose- og slåpetornkratt i sommervarme strøk i MiS-region 2a er livsmiljøer for mange sjeldne sydlige rødlistearter. Disse kan defineres som egen kantsonetype for å øke fokus på disse arealtypene ved avvirkning. 95,9 prosent av rødlisteartene som er avkrysset for parameteren ”Skogtilstand” er bare angitt i ”naturpreget/plukkhogd” skog. Åpen skog er viktig for et stort antall rødlistearter, særlig insekter, og for disse artene vil fortetting kunne utgjøre en trussel mot populasjonene. [...]

Sammendrag

Mange skadeinsekter har liten betydning som skadegjørere ute i skogen. Noen av disse kan imidlertid gjøre stor skade når de opptrer på nyplantede trær i parker og alléer. I mange treplantinger brukes litt større trær, og jo større de er, jo høyere er risikoen for at de blir angrepet av skadeinsekter allerede i planteskolen. Planteskolene og mottakskontrollen bør derfor være svært nøye med å undersøke trærne før utplanting. Dette er særlig viktig ved import.