Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Eg trudde lenge forholdet mellom det utmarksbaserte reiselivet og beitebruken skulle gå seg til – at me skulle finne ein måte å leve saman på. Så svann trua.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Kommersialisering av jakt har skapt større avstand mellom jeger og vilt
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Produksjon av batterier, strømforbruk og bilens størrelse er avgjørende rolle for total miljøpåvirkning. Skal vi lykkes med bærekraftig transport, må vi se hele bildet.
Sammendrag
Kravet om at alle melke- og ammekubruk skal legge om til løsdrift truer kulturarven vår like som naturmangfoldet, kulturlandskapet, mattradisjoner og beredskap.
Forfattere
Monica Sanden Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Tage Thorstensen Ville Erling SipinenSammendrag
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has assessed an application for approval of the genetically modified sugar beet KWS20-1. The scope of the application is for food produced from genetically modified sugar beet KWS20-1 or containing ingredients produced from sugar beet KWS20-1, and feed produced from sugar beet KWS20-1 for import and processing submitted within the framework of Regulation (EC) No 1829/2003. The application does not include cultivation or import of viable material.
Forfattere
Brita Bye Taran Fæhn Lars Harald Gulbrandsen Kevin R. Kaushal Christian Wilhelm Mohr Gunnhild Søgaard Asbjørn Torvanger Jørgen Wettestad Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lønnsomhetsanalyser av mjølkekuforsøk viste at fortørking og syretilsetting i surfôret var lønnsomt. Tre slåtter lønte seg dersom fjøsplassen begrenset mjølkeproduksjonen mest. Dersom kvote eller grovfôrtilgang var mest begrensende, kom to slåtter best ut. Samla klimagassutslipp per kg mjølk ved to og tre slåtter var omtrent likt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen John Ingar Øverland Bjørn Inge Rostad Else Villadsen Ingvild Evju Nils Kristian Aker Nils BjugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag