Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Sammendrag

Fusarium and Microdochium may cause seedling blight and poor germination of cereal seeds. However, indications of poor survival of Fusarium in seed and improved germination after some months of storage have been observed. A study was carried out to investigate if seed storage can contribute to improved seed quality. Samples from seed lots of barley, oats and spring wheat were tested for germination capacity and Fusarium /Microdochium infection frequencies a few days after harvest, and after 5, 12 and 15 months of storage. In barley, the average germination percentage increased slightly, from 92% at harvest to 95% after five months of storage. In oats, the average germination percentage increased from 82% to 85% during the first five months. In spring wheat, the average germination percentage was reduced from 81% at harvest to 67% after five months. In barley and oats, average Fusarium /Microdochium frequencies were reduced during storage, with the highest reduction observed during the first five months (from 50% to 37%, and from 60% to 46%, barley and oats respectively). In spring wheat, no significant reduction in average infection level was recorded (58% at harvest, 50% after 15 months of storage). There was however, variation between seed lots in all three cereal species in both germination percentage and Fusarium /Microdochium frequencies during the storage period. It is concluded that storage of barley and oats seeds for 5 months after harvest may in some cases increase the seed quality and thereby meet the certification requirements of minimum 85% germination.

Til dokument

Sammendrag

Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land. Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser.

Til dokument

Sammendrag

Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk, men er vi i stand til å innfri målet? Med det som bakgrunn tok Gjemnes Bondelag og Gjemnes og Tingvoll Bonde- og Småbrukarlag initiativ til å utarbeide en næringsstrategi for økt matproduksjon i Gjemnes. Ved å ta målet (1 % årlig økning i matproduksjonen neste 20 år) ned på kommunenivå er det lettere å se flaskehalser og muligheter.