Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Både til fôrproduksjon og i plen er flerårig (engelsk) raigras (Lolium perenne) den mest brukte grasarten i Europa. Rask etablering, store tørrstoffavlinger, gode gjenvekstevne og fremragende forkvalitet er viktige årsaker til at denne grasarten har blitt så populær. De viktigste ulempene er at raigraset er følsomt for tørke og lite vinterherdig. Flerårig raigras egner seg derfor best i kystnære områder med lang vekstsesong, mye nedbør og milde vintre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kvitkløver (Trifolium repens L.) er en næringsrik og smakfull engbelgvekst. I vill tilstand er arten utbredt over hele Europa, men den gjør mest av seg i nedbørrike og kystnære områder. Innafor kvitkløver er det stor variasjon i voksemåte og varighet - fra storblada, opprette og nærmest ettårige typer i Middelhavsområdet, til småblada, krypende og flerårige typer i Nord-Skandinavia. Som kulturplante er kvitkløver mest brukt i frøblandinger til beite, men den er også aktuell som grønngjødslingsvekst, i frøblandinger til plen og grøntanlegg, og i blandinger til varig grasmark som skal brukes både til slått og beite.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carrie Joy Andrew Einar Heegaard Paul M. Kirk Claus Bässler Jacob Heilmann-Clausen Irmgard Krisai-Greilhuber Thomas W. Kuyper Beatrice Senn-Irlet Ulf Büntgen Jeffrey Michael Diez Simon Egli Alan C. Gange Rune Halvorsen Klaus Høiland Jenni Nordén Fredrik Rustøen Lynne Boddy Håvard KauserudSammendrag
Species occurrence observations are increasingly available for scientific analyses through citizen science projects and digitization of museum records, representing a largely untapped ecological resource. When combined with open-source data, there is unparalleled potential for understanding many aspects of the ecology and biogeography of organisms. Here we describe the process of assembling a pan-European mycological meta-database (ClimFun) and integrating it with open-source data to advance the fields of macroecology and biogeography against a backdrop of global change. Initially 7.3 million unique fungal species fruit body records, spanning nine countries, were processed and assembled into 6 million records of more than 10,000 species. This is an extraordinary amount of fungal data to address macro-ecological questions. We provide two examples of fungal species with different life histories, one ectomycorrhizal and one wood decaying, to demonstrate how such continental-scale meta-databases can offer unique insights into climate change effects on fungal phenology and fruiting patterns in recent decades. Keywords Biogeography; Citizen science; Fungi; Global change; Meta-database; Open-source
Forfattere
Subal Chandra Kumbhakar Gudbrand LienSammendrag
In this paper we estimate the short-run, long-run and overall efficiency of Norwegian electricity distribution companies for the period 2000–2013 controlling for both noise and company effects. Short-run inefficiency is the part of inefficiency that is allowed to adjust freely over time for each company, but long-run (persistent) inefficiency remains constant over time, although it is allowed to vary across companies. For robustness check we also consider two additional models in which either company effects are not controlled or these are treated as inefficiency. The production technology is represented by a translog input distance function in all three models. We find that technical change and returns to scale are quite robust across the models. However, the efficiency scores across the three models we consider are not correlated strongly. We conclude that the regulators and practitioners should take extra caution in using the proper model in practice, especially when the efficiency measures are used to reward/punish companies through incentives for better performance.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Hundegras (Dactylis glomerata L.) er et tuedannende flerårig gras med meget god gjenvekstevne. Arten egner seg godt både i eng og beite. Interessen for hundegras har imidlertid vært synkende de senere årene, og årlig frøforbruk har avtatt fra ca 150 tonn på midten av 1980-tallet til bare om lag 16 tonn i 2012. Nedgangen kan ha sammenheng med at hundegraset utvikler seg svært hurtig (2 til 3 uker tidligere 6kyting enn timotei) slik at det må høstes ofte for å unngå tap av smakelighet. Problemer med overvintringen (stor utgang av planter ved barfrost og lengre tids isdekke), samt at graset er lett mottakelig overfor virus og bladflekksjukdommer, har også hatt betydning. I tillegg har hundegras en aggressiv voksemåte og egner seg derfor dårlig i blandinger med andre grasarter. Flerårig raigras og frøblandinger med engsvingel og timotei har i mange tilfeller overtatt hundegrasets posisjon.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den viktigste arten i norsk eng- og beitedyrking. Årlig frøbehov er ca. 400 tonn. Det avles i dag frø av fem ulike sorter. Disse er ’Fure’, ‘SW Minto’,’Norild’, Vinjar’ og ‘Vestar’. 'Norild' er en vinterherdig sort (godkjent i 2001) som er hovedsort for fjellregionen og de sentrale og nordlige deler av landet. På sikt er det tenkt at ‘Vinjar’, som ble godkjent i 2012 og frøhøstet for første gang i 2015, skal erstatte ‘Norild’. På Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge har ’Fure’ (godkjent i 1989) vært hovedsort de siste 25 åra, men nå har den svenske sorten SW Minto (godkjent 2008) overtatt «denne tronen». SW Minto er mye lik Fure, men med tendens til noe bedre overvintring og varighet. Den nyeste sørlige sorten, ‘Vestar’, som ble godkjent i 2013 og frøhøstet for første gang i 2016, vil trolig med tida overta for ‘Fure’ og ‘SW Minto’.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Engrapp (Poa pratensis L.) er et flerårig, vintersterkt bladgras med god gjenvekstevne. Arten har underjordiske stengelutløpere (rhizomer) og danner dermed en tett og slitesterk grasbunn. Av denne grunn er engrapp en viktig komponent i frøblandinger til beite, ferdigplen, fotballbaner og andre grasarealer med mye slitasje. Engrapp er treg i etableringsfasen og tåler dårlig klipping under 2 cm, men den er hardfør og varig. Ved avbeiting på et tidlig stadium er den en ypperlig fôrplante.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Bladfaks er et varig og tørkesterkt fôrgras med kraftig utløperdanning. Viktige artskjennetegn er blad som er rullet i knoppleie, bladslire som er tynt behåret og lukket nesten helt opp til kragen, og et karakteristisk W-merke i bladplatene. Bladfaks er naturlig tilpasset kontinentale områder med kalde vintre og varme somre, så som Russland, Ukraina og prærie-områdene i USA og Canada. I Norge dyrkes bladfaks først og fremst i fjell- og dalbygdene på Østlandet, ikke minst i de tørre områdene i øvre Gudbrandsdalen / Ottadalen. Men på sandjord er bladfaks populær også i andre landsdeler, for eksempel i Nordland og indre fjordstrøk på Vestlandet.