Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet.
Forfattere
Alice Budai Lucia Calucci Daniel Rasse Line Tau Strand Annelene Pengerud Daniel Wiedemeier Samuel Abiven Claudia ForteSammendrag
Infrared and 13C solid state nuclear magnetic resonance spectroscopies and benzene polycarboxylic acids (BPCA) analysis were used to characterize the structural changes occurring during slow pyrolysis of corncob and Miscanthus at different temperatures from 235 °C to 800 °C. In the case of corncob, a char sample obtained from flash carbonization was also investigated. Spectroscopic techniques gave detailed information on the transformations of the different biomass components, whereas BPCA analysis allowed the amount of aromatic structures present in the different chars and the degree of aromatic condensation to be determined. The results showed that above 500 °C both corncob and Miscanthus give polyaromatic solid residues with similar degree of aromatic condensation but with differences in the structure. On the other hand, at lower temperatures, char composition was observed to depend on the different cellulose/hemicellulose/lignin ratios in the feedstocks. Flash carbonization was found to mainly affect the degree of aromatic condensation.
Forfattere
Claudia Bazzani Vincenzina Caputo Rodolfo M. Jr. Nayga Maurizio CanavariSammendrag
We investigate consumers’ preferences and willingness to pay (WTP) for local and organic foods using a nonhypothetical choice experiment. Past studies have observed that beliefs and attitudes affect consumers’ preferences for local and organic productions claims. However, in psychology, personality is an important factor in explaining individuals’ attitudes and behavior, since personality traits are stable features which capture how individuals think, feel, and behave. To the best of our knowledge, this is the first study to investigate the interaction between personality traits and consumers’ preferences for both local and organic food products. We used applesauce as the product in question, and we implemented the MIDI (Midlife Development Inventory) scale to capture respondents’ personalities. We focused on the “Big Five” personality traits: openness to experience, conscientiousness, extraversion, agreeableness and neuroticism. We find that personality traits can be sources of heterogeneity in consumers’ preferences for locally produced, but not for organic applesauce.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette BärSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag