Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Kalvedødelighet rundt fødsel, kalvingsvansker og samla kjøttproduksjon hos kyr med enkling og tvillingfødsler ble undersøkt i en ammekubesetning i perioden 2005-2019. Dyra var Hereford og Limousin og krysninger mellom disse. Det var i alt 782 enklingfødsler og 40 tvillingfødsler, og tvillingfrekvensen var i middel 4,9 % for hele perioden. Det var ikke signifikant forskjell i kalvedødelighet ved enkling- og tvillingfødsler hos kviger (7,8 % og 21,4 %), men signifikant forskjell hos kyr (1,1 % og 13,6 %.). Det var ingen signifikant forskjell mellom enkling og tvilling hos kukalver, men signifikant forskjell hos oksekalver. Det var stor og signifikant forskjell i forekomsten av kalvingsvansker hos kyr og kviger (7,9 % og 35,0 %) og signifikant forskjell mellom enkling- og tvillingfødsler (12,5 % og 25,0 %). Hos kyr ble det funnet signifikant større andel tomme kyr etter tvillingfødsler enn enklingfødsler (26,9 % og 11,3 %) Studien av slaktevekter og slakteopplysninger er basert på info fra 362 enkelfødte kalver og 39 tvillingkalver. Det var ingen signifikant forskjell i middel slaktevekt for kviger og okser mellom enkeltfødte og tvillingfødte dyr. Tvillingokser var 14,2 kg tyngre enn enkeltfødte okser, mens tvillingkviger var 11,7 kg lettere enn enkeltfødte kviger, og det var signifikant samspill i slaktevekt mellom kjønn og enkling/tvilling. Det var ingen signifikante forskjeller mellom enklinger og tvillinger i slakteklasse eller fettklasse. Den relativt lange tida fra avvenning til slakting synes å gi tvillingkalver mulighet til å kompensere for lavere fødselsvekt og lavere forventa vekt ved avvenning. Tvillingmødre avvente 73,5 % flere kalver enn kyr med enklinger (1,70 mot 0,98 kalver), og dette resulterte i 74,7 % større samla slaktevekt og 75,7 % større slakteverdi hos disse kyrne. Muligheter for å øke tvillingfrekvensen hos kyr og noen dyreetiske, ressursmessige og miljømessige forhold omkring tvillingfødsler er diskutert.
Sammendrag
Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem både i nordiske land og i Europa for øvrig. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med vårt prosjekt var å teste driftssikkerhet og virkning av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Et viktig delmål i prosjektet var å redusere antall kollisjoner mellom kjøretøyer og tamrein. Varslingssystemet er basert på radiobølger (805.15.4 866MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Støpt inn i en halsklave sender den radiosignaler med rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 41 mottakere i 2018 og 39 mottakere i 2019 på stikker langs en 4,5 km teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Over 500 voksne reinsimler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i løpet av de to årene som utprøvingen foregikk. Funksjonaliteten av varslingssystemet ble kontrollert og loggført fire ganger i 2018 og ukentlig i 2019 (18 ganger) i løpet av testperiodene. Det ble samtidig lagret datalogg over sendere som hadde aktivert mottakere med SIM kort. En fartsmåler ble i tillegg satt opp i nærheten av teststrekningen i 2019......
Forfattere
Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Luna Fløystad Rupert PalmeSammendrag
Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.
Sammendrag
Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….
Forfattere
Knut Egil Bøe Grete Helen Meisfjord Jørgensen Cecilie Marie MejdellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cecilie Marie Mejdell Grete H. Meisfjord Jørgensen Knut Egil BøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2018
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Kari-Ann Dragland Stangen Knut Egil Bøe Inger Hansen Geir Næss Lars Erik RuudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag