Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. I denne rapporten har vi evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sam-menhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Vi påpeker mangler og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern. Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. Det inngår ca 114 flere verneområder i beregningen basert på N50, og skogarealet er definert litt videre enn i Landsskogtakseringen. Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for «varme» vegetasjonssoner (boreonemoral, sørbo-real) (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet. I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal, men det er også 140 slike skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog. Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene (fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog) og mellom fylkene (fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark). Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, kar-planter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kart-legging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes po-tensial for å dekke disse manglene, anbefaler vi følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover: 1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreone-moral eller sørboreal sone. 3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet. 4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog. Norge, verneområder, skog, naturvariasjon, naturtyper, arter, store områder, økologisk nettverk, mangelanalyse, prioritering av nytt vern KEY WORDS Norway, protected areas, forest, natural variation, nature types, species, large contiguous areas, ecological network, gap analysis, priorities for new conservation

Sammendrag

In nature plant terpenoids play multiple ecological roles. Many phytophagous insects use them as kairomones to locate their host plants. This is also the case for Lobesia botrana, which is the main pest of European vineyards. It was found that a specific blend of the terpenoids (E)-β-caryophyllene, (E)-β-farnesene and the homoterpene (E)-4,8-dimethyl-1,3,7-nonatriene emitted by grapevine was attractive to L. botrana females, and the attractiveness was shown to be dependent on the kairomone ratio. In this work, we generated stable grapevine transgenic lines with altered (E)-β-caryophyllene and (E)-β-farnesene emission compared to natural plants. Thus, we modified the ratio between these two kairomones in vivo, and tested how it affected L. botrana behaviour.

Sammendrag

Plant defence against environmental stressors often changes dramatically as plant develop. The composition of secondary compounds (PSM) in the vegetation of a landscape has extensive influence on ecosystem functioning. It is therefore crucial that we understand how various temporal factors affect plant content of PSMs, particularly those indirectly induced and controlled by human activity. One illustrative PSM group of major ecological interest is phenolics, which serve needs as diverse as herbivory defence, pathogen resistance, allelopathy or symbioses signalling, frost and drought hardiness, and photodamage protection. I will present results from our ongoing studies of defensive chemistry of European beech (Fagus sylvatica) and birch (Betula spp) across seasons and ages, and discuss the results in relation to ecological theories and functionality of plant chemical defence.

Sammendrag

Western livestock sectors have shifted towards fewer, larger farms, causing concerns about the appearance of the countryside, ecosystem services, and rural depopulation. This study empirically estimates factors likely to affect exit intentions in sheep farms. Data were collected from specialised sheep farms included in the Norwegian Farm Business Survey. Of the 59 responses, 44 operators believed the farm would be producing sheep in 10 years. A logistic regression model was used to determine the most decisive variables associated with an exit intention, where the interdependence of factors affecting profitability and, subsequently, exit intention were taken into account. This study found that farmers reporting the most positive views of the local farming community were less likely to plan an exit. Exit intentions were not significantly influenced by farming goals, location, off-farm income, or profitability. The primacy of non-economic, community-based factors as an engine to sustain farms, suggests that more attention need to be paid to social processes and relations in local communities. Farmer groups and policy-makers should consider how to encourage supportive local communities when designing policies to retain sheep farms.

Sammendrag

Hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte? Og hvorfor velger andre å fortsette? Lønnsomheten viser seg å bety lite. Det avgjørende er fagmiljøet, mener forsker Ola Flaten i NIBIO.

Til dokument

Sammendrag

Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....