Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke potensialet for økt verdiskaping i kystsonen, med Nerlandsøy i Herøy kommune, Møre og Romsdal, som studieområde. Vi har lagt til rette for å etablere langtidsserier for ulike parametre som vi mener vil gi økt kunnskap om klimaendringer og påvirkning på økosystem og næringsutvikling i kystsonen. Arealbruksendringer: Jordbruksareal og utmarksareal er viktige naturressurser. God forvaltning og sikring av arealet er avgjørende for å beholde og øke verdiskapinga. Andre næringer har stor betydning for bosettinga på øya. Det betyr at Nerlandsøy er interessant å følge over tid når det gjelder forvaltning av arealene. Nerlandsøy er en velegna studielokalitet fordi det fortsatt er aktivt landbruk der og det er mulighet for fortsatt og økt matproduksjon fra landbruket. Store deler av fôret hentes fra beite i utmarka, noe som bidrar til lavere klimagassutslipp på det kjøttet som produseres når en tar hensyn til nye beregningsmåter for metanutslipp fra drøvtyggere. Kystlyngheia: På Nerlandsøy er det et helt spesielt og verdifullt og godt kartlagt kulturlandskap. Her har en mulighet til å følge utviklinga på areal som er skjøtsla gjennom rydding og brenning. Studiet viser blant annet, med Ystevika som eksempel, at kystlyngheiene påvirkes av ekstremvær som vintertørke. Biologisk mangfold – sammensetning av insektsamfunnet: Mengde og artssammensetning av insekter er en viktig indikator på tilstanden når det gjelder biodiversitet i et område. Vi har kartlagt insektsamfunnet på en lokalitet mellom Kvalsvika og Ystevika, i samarbeid med NINA. Jordsmonn og produksjonspotensiale: Jordsmonnet på Nerlandsøy er relativt næringsfattig, men enkelte steder gir morene og rasmateriale med gode sigevannsforhold fruktbar jord. Jordsmonnet er fattig på en del essensielle mikromineraler, noe lokaliteten har til felles med resten av kysten. Det betyr at det er behov for å finne alternativer til gjødsling som tilfører jorda mineraler og dermed også økt mineralinnhold i beitegras og vinterfôr. Dyrehelse: Varmere klima kan gi økt mulighet for planteproduksjon, men også problemer med skadegjørere og smitte som vi ikke har i dag. For husdyr vet vi at sjukdom kan bli et problem og forårsake tap og dårlig dyrevelferd og økt risiko for sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Parasitter kan bli et problem når samme husdyrart beiter på samme areal år etter år, og et mildere klima kan gi større problemer. På Nerlandsøy var sauene behandla mot parasitter, likevel fant vi overraskende mye parasitter hos dyra. Videre kartlegging av parasittbelastning og planlegging av beitebruk for å redusere problemet er viktige spørsmål å følge opp over lengre tid. En annen «skummel» parasitt er skogflåtten, Ixodes ricinus, som trives bedre under varmere og våtere klima. Alle dyr er utsatt for flått og kan bli smitta med sjodoggbakterien A.phagocytophilum eller andre bakterier som kan gi alvorlig sjukdom hos dyr og mennesker. I et av beiteområda fant vi at alle lamma var smitta med sjodoggbakterien. Oppsummering: Nerlandsøy er en egna lokalitet for å etablere langtidsserier for studier og scenarieutvikling for kystsonelandbruket og vi vil foreslå følgende oppfølging. Noen prøver må tas hvert år, andre kan tas med noen tids mellomrom: • Fortsatt oppfølging av insektsamfunnet sammen med NINA • Systematisk registrering av arealbruksendringer • Systematisk registrering av endringer i plantesamfunnet på kystlyngheia (brente og ikke brente områder) • Systematisk registrering av flåttforekomst, innmark, skog og kystlynghei • Jordanalyser og fôranalyser etter plan • Blodprøver og andre prøver for kartlegging av flåttbårne sjukdommer og mineralstatus hos husdyr og ville hjortedyr • Innsamling av produksjonsdata fra landbruket på øya Dataserier kan brukes fortløpende til å vurdere næringsutvikling, mulighet for reduserte klimagassutslipp og økt naturmangfold i driftsopplegga, og synergier til andre verdikjeder i blå eller grønn verdikjede.
Forfattere
Vigdis Vandvik Aud Helen Halbritter Yan Yang Hai He Li Zhang Alex Brummer Kari Klanderud Brian S. Maitner Sean T. Michaletz Xiangyang Sun Richard James Telford Genxu Wang Inge Althuizen Jonathan Henn William Fernando Erazo Garcia Ragnhild Gya Francesca Orinda Holl Jaroszynska Blake L. Joyce Rebecca Lehman Michelangelo Sergio Moerland Elisabeth Nesheim-Hauge Linda Hovde Nordås Ahui Peng Claire Ponsac Lorah B. Seltzer Christien Steyn Megan K. Sullivan Jesslyn Tjendra Yao Xiao Xiaoyong Zhao Brian J. EnquistSammendrag
This project reports on plant functional traits, vegetation, ecosystem, and climate data in response to climate change experiments and along a 1000 m elevational gradient in the Gongga Mountains, Sichuan Province, China. Across four sites along the elevational gradient, we conducted whole-community TransPlant warming and cooling experiments and passive Open Top chamber (OTC) warming experiments. In these experiments we measured plant community composition and structure, plant population dynamics, plant functional traits, carbon fluxes, and climate. The data were collected between 2012 and 2020 as part of several Chinese and Norwegian research projects and the international Plant Functional Traits Courses 1 and 2 (PFTC1 and PFTC2).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Kanaliseringspolitikken etter krigen kan vere grunnen til at landet er delt mellom fåreribbe og svineribbe.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag