Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Melissa Magerøy Samuel W. Wilkinson Torstein Tengs Hugh Cross Marit Almvik Pierre Petriacq Adam Vivian-Smith Tao Zhao Carl Gunnar Fossdal Paal KrokeneSammendrag
In response to various stimuli, plants acquire resistance against pests and/or pathogens. Such acquired or induced resistance allows plants to rapidly adapt to their environment. Spraying the bark of mature Norway spruce (Picea abies) trees with the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) enhances resistance to tree‐killing bark beetles and their associated phytopathogenic fungi. Analysis of spruce chemical defenses and beetle colonization success suggests that MeJA treatment both directly induces immune responses and primes inducible defenses for a faster and stronger response to subsequent beetle attack. We used metabolite and transcriptome profiling to explore the mechanisms underlying MeJA‐induced resistance in Norway spruce. We demonstrated that MeJA treatment caused substantial changes in the bark transcriptional response to a triggering stress (mechanical wounding). Profiling of mRNA expression showed a suite of spruce inducible defenses are primed following MeJA treatment. Although monoterpenes and diterpene resin acids increased more rapidly after wounding in MeJA‐treated than control bark, expression of their biosynthesis genes did not. We suggest that priming of inducible defenses is part of a complex mixture of defense responses that underpins the increased resistance against bark beetle colonization observed in Norway spruce. This study provides the most detailed insights yet into the mechanisms underlying induced resistance in a long‐lived gymnosperm.
Forfattere
Ana-Mihaela Gavrila Anamaria Zaharia Lisa Paruch Francois Xavier Perrin Andrei Sarbu Andreea Gabriela Olaru Adam Paruch Tanta-Verona IordacheSammendrag
Despite major efforts to combat pollution, the presence of pathogenic bacteria is still detected in surface water, soil and even crops due to poor purification of domestic and industrial wastewaters. Therefore, we have designed molecularly imprinted polymer films and quaternary ammonium-functionalized- kaolin microparticles to target specifically Gram-negative bacteria (GNB) and Gram-positive bacteria (GPB) in wastewaters and ensure a higher purification rate by working in tandem. According to the bacteriological indicators, a reduction by 90 % was registered for GNB (total coliforms and Escherichia coli O157) and by 77 % for GPB (Clostridium perfringens) in wastewaters. The reduction rates were confirmed when using pathogen genetic markers to quantify particular types of GNB and GPB, like Salmonella typhimurium (reduction up to 100 %),Campylobacter jejuni (reduction up to 70 %), Enterococcus faecalis (reduction up to 81 %), Clostridium perfringens (reduction up to 97 %) and Shiga toxin-producing Escherichia coli (reduction up to 64 %). In order to understand the bactericidal activity of prepared films and microparticles, we have performed several key analyses such as Cryo-TEM, to highlight the auto-assembly mechanism of components during the films formation, and 29 Si/13 C CP/MAS NMR, to reveal the way quaternary ammonium groups are grafted on the surface of kaolin microparticles.
Forfattere
Wendy FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Benedicte Lissner Beddari Sergey Ogurtsov Sari Magga Jaru Kangasniemi Ida Marie Luna Fløystad Inger Søvik Tom Sotkajærvi Rolf Randa Leif E. Ollila Vetle Lindgren Beate Banken Bakke Vilde Rushfeldt Beddari Natalia Polikarpova Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Siden 2005 har populasjonen av grenseoverskridene brunbjørn (Ursus arctos) i Trilateral Park Pasvik-Inari-Pechenga (Norge-Finland-Russland) blitt overvåket ved å bruke genetiske analyser av hår og ekskrement-prøver samlet inn opportunistisk i felt. En mer systematiske metode med hårfeller hvert fjerde år ble i 2007 startet opp for å samle inn bjørnehår til genetisk analyse. Metoden består i å sette ut 56 hårfeller med luktstoff i Norge, Finland og Russland i et 5 x 5 km2 rutenett (totalt ca. 1400 km2). Dette prosjektet ble gjentatt i 2011, 2015 og nå i sesongen 2019 med 58 ruter og ved bruk av samme metode som i 2007. I 2019 sesongen ble det samlet inn 182 prøver, der 66 av disse var fra Finland, 59 fra Norge og 57 fra Russland. For 144 (79,1 %) av de 182 hårprøvene var det positivt resultat i den bjørne-spesifikke analysen, og en komplett DNA profil kunne bestemmes for 136 av de positive prøvene. Det ble totalt påvist 47 forskjellige bjørner (25 hunner og 22 hanner). Av disse 47 individene var 24 påvist i tidligere år, mens 23 var til nå ukjente bjørner. Totalt ble det påvist 20 bjørner i Finland, 14 bjørner i Norge og 16 bjørner i Russland...
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag