Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Mikolaj Lula Kjersti Holt Hanssen Martin Goude Hannu Hökkä Sauli Valkonen Andreas Brunner Pasi Rautio Charlotta Erefur Aksel GranhusSammendrag
• In the context of continuous cover forestry (CCF), natural regeneration is the preferred form of regeneration, but it is a long-lasting and complex process. Shelter density has a large effect on the regeneration process and results. • The selection system, particularly suited for shade-tolerant species like Norway spruce, relies on continuous regeneration and ingrowth into larger size classes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et prosjekt i Dønna kommune årene 2019, 2023 og 2024 for å tallfeste eventuelt skadeomfang i eng knyttet til beiting og graving av rein, slik reindrifta blir praktisert på Dønna. Prosjektet fant ikke signifikant avlingstap forårsaket av reinbeiting med det beiteregimet som var praktisert i studieområdet gjennom forsøksperioden. Tydelige, flekkvise graveskader gav avlingstap, men omfanget av skadd areal var for lavt til å påvirke samlet avling på skiftet i vesentlig grad.
Forfattere
Katharina HobrakSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om overvåking av prosessene i umetta sone, og å forstå dominerende transportveier for vann- og næringsstoff (infiltrasjon) i kantsoner med ulik vegetasjon. Det er gjennomført ruteforsøk hvor hver rute representerer kantsoner med hhv. gras, bærbusker og trær. Vi har testet ulike overvåkingsteknikker: avrenningssimulator, bromidtracer og elektrisk resistivitetstomografi (ERT). Ulik vegetasjon har forskjellig rotsystem, noe som påvirker hva som er dominerende infiltrasjon- og transportvei for vann og næringsstoffer i jorda. Resultatene viser at makroporetransport dominerer sterkt i kantsoner med trær, er betydelig men mindre dominerende i områder med busker, og er fortsatt til stede – men i mindre grad – i grasdekte soner. I kantsoner med trær infiltrerer vannet raskere og transporteres dypere ned i jordprofilen enn i områder med gras eller busker. I grasdekte kantsoner beveger fuktighetsfronten seg raskt i overflatelaget, mens dypere infiltrasjon skjer langsommere sammenlignet med soner med trær. Prosjektet viser at vegetasjonstype påvirker både renseeffekt og vanntransport i kantsoner, og prosjektet gir slik verdifull innsikt i utforming av effektive buffersystemer.
Forfattere
Konstantin V. Krutovsky Anna A. Popova Igor A. Yakovlev Yulai A. Yanbaev Sergey M. MatveevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chloé GrieuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.