Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I første tertial 2006 ble det tatt ut og analysert totalt 481 prøver, derav 11 prøver importert matkorn. Det ble i denne perioden kun tatt prøver av 30 norske varepartier. Det ble påvist rester i ca. 55 % av prøvene, hvorav ca. 2 % overskred gjeldende grenseverdi. Ved to tilfeller ble påviste rester av insektmiddelet EPN vurdert å representere helsefare, mens ingen av overskridelsene ble vurdert til det samme. Det er fremdeles trygt å spise frukt og grønnsaker i Norge.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I 2005 ble totalt 2006 vegetabilske prøver tatt ut og analysert for rester av plantevernmidler. Totalt 217 forskjellige vareslag fra 64 land ble analysert for inntil 233 forskejllige plantevernmidler og deres nedbrytingsprodukter. Totalt var ca. 60 % av prøvene uten påvisbare rester, mens ca. 3 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelser i fire norske produkter, i henholdsvis to stangselleri, én gulrot og én havre. Rester over grenseverdi ble hyppigst påvist i bønner med belg fra Thailand. Tre varepartier med funn av rester av ometoat/dimetoat og EPN ble vurdert å representere en helserisiko og ble rapportert via EUs meldesystem for helsefarlig mat og fôr (RASFF). Det er viktig å understreke at disse varepartiene fra Thailand representerer en svært liten del av det norske konsumet av frukt og grønnsaker. Fra et helsefaglig synspunkt kan det derfor kunkluderes med at restnivået av plantevernmidler i vegetabiler i Norge anses å representere svært liten helserisiko for den norsk forbruker.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I tredje tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 627 prøver, derav 48 prøver matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i ca. 30 % av prøvene, hvorav 3,8 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist rester over grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat i ett parti norsk havre. Total ble det påvist 32 overskridelser i denne perioden, flest i bønner med belg fra Thailand. Funn av det gamle insektmiddelet EPN som det ikke finnes grenseverdi for, ble vurdert å representere en helserisiko.
Forfattere
Liv Guri Velle Anne Aasmundsen Liv S. NilsenSammendrag
The heathland is a result of ecological interaction between humans, animals and plants. Agricultural practices have changed over the last century, resulting in a dramatic decrease in the utilisation of extensive areas of outlying land, including heathland. More than 80 % of the coastal heathland area in Norway has vanished during the last century. Kalvøya in Nord-Trøndelag is an example of a changing coastal heathland. Woodland area covered 2,7 % of the mapped area in 1961, increasing to 3,3 % and 7,3 % in 1981 and 2001, respectively. This increasing and exponential tendency has also been documented for areas of shrubs from the same land area during the same period of time.
Forfattere
Liv Guri Velle Harald WaldelandSammendrag
Utegangarsau av gamal norrøn rase beiter i kystlyngheia heile året. For dyr på heilårsbeite utan tilleggsfôr, skal ein vere merksam på knapp forsyning av mikronæringsstoff som kan framkalle mangelsjukdomar. I denne undersøkinga har utegangarsau på ein av to lokalitetar koboltmangel, noko som resulterte i lågare tilvekst enn det ein kunne ha forventa dersom kobolttilførsla gjennom beiteføda hadde vore tilstrekkeleg.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
In this study four Norwegian white clover cultivars were compared with the Danish variety Milkanova under farm site conditions in the different climatic conditions of Norway. A series of field experiments were established with five different white clover cultivars sown in grass mixtures. The swards were defoliated at a sward height of 20 cm to simulate grazing. There were no clear differences in yield production or clover content between the cultivars in the southerly/lowland regions when averaged over three years. Milkanova is a relatively high yielding variety, but has a poor overwintering capacity. The grass/clover mixtures containing Milkanova had the highest yield in the first years of the experiment, but the yields declined and tended to be lower than other cultivars in the third year, with significantly lower clover content. In the alpine/northerly regions, grass/clover mixtures containing Milkanova had lower yield, and lower clover content from the start of the experiment. Both protein, ash and NDF contents were closely linked with white clover content in the swards; with more protein and ash less NDF in plots containing more clover. Feed quality was lower in 3rd cut than in 1st cut.
Sammendrag
Et nærmere 2 meter høyt sperregjerde ble i april satt opp mellom første og andreårsfelt to steder i Norge (Kise og Ørlandet). Hensikten var å se om dette kunne hindre billene i det eldre feltet å komme inn i det nye. Tidligere år har vi prøvd inngjerding av mindre ruter i åkeren med svært godt resultat, men vi ville nå prøve et enklere og mer realistisk opplegg. Billene ble ikke helt stengt ute fra førsteårsfeltet med denne metoden, slik at det også ble skade der, men den var mindre enn forventet. Vi må studere billens atferd for å komme videre med gjerdemetoden (kommer f.eks billene inn i nyplantede felt allerede om høsten?), og dette vil vi gjøre i det nye prosjektet "Kontroll av snutebiller i jordbær ved hjelp av luktstoffer og andre alternative metoder".
Forfattere
Hans Geir Eiken Steinar Wikan Martin E. Smith Lars Jensen Henrik Brøseth Per M. Knappskog Tor Arne Bjørn Leif Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Finnmark ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av faeces. I 2004 og 2005 ble det samlet inn henholdsvis 104 prøver og 166 prøver, og DNA ble ekstrahert (62% og 49% positive prøver). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert med seks ulike mikrosattelitt markører (G1D, UarMU26, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og G10B) og en kjønnstest. For 2004 gav DNA identifisering 33 ulike individer, mens i 2005 påviste en 26 ulike individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner samt mot feilkilder og begrensninger.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Artikkelen tar for seg kvalitetskriterier for kompst og vekstmedier for planter i grøntarealer og viser hvordan kompost kan brukes og hvilke mengder som kan anbefales.
Forfattere
Daniel Rasse Marie-France Dignac Bahri Haithem Cornelia Rumpel Mariotti Andre Claire ChenuSammendrag
Lignin har lenge vært antatt å være en viktig kilde for karbon i jord på grunn av sin lite nedbrytbare polyfenol-struktur i forhold til andre grupper organisk materiale. Studier av omsetning av lignin har imidlertid vist motstridende resultater og de fleste tyder på at en stor del av lignin fra planterester brytes ned i løpet av ett år etter innblanding i jord. Vi har her foreslått en to-pool modell hvor lignin i ferskt plantemateriale (Lp) enten kan opptre delvis beskyttet i jord mot videre nedbryting (Ls) eller blir omdannet til ikke-lignin produkter. Data til kalibrering av modellen ble skaffet ved hjelp av isotopanalyse av lignin spesifikk 13C fra en serie med 0-9 års ensidig maisdyrking etter hvete på en lettleire i Frankrike. Lignin ble kvantifisert ved CuO-oksidasjon som VSC-lignin, det vil si som summen av fenoltypene vanillil (V), syringyl (S) og coumaryl (C). Kalibreringene indikerte at Lp har en omsetningshastighet raskere enn ett år og at 92 % ble mineralisert til CO2 eller omdannet til andre ikke lignin-produkter, mens bare 8 % tilhørte Ls-fraksjonen. Estimert omsetningshastighet av Ls-fraksjonen var 0,05 år-1. Modellen tydet også på at om lag halvparten av Lp ikke var målt fordi det var blitt fjerne gjennom siktingen av prøven (5 mm). Som konklusjon, modellen tydet på at kjemisk bertandighet ikke er tilstrekkelig alene til å forklare omsetningen av VSC-lignin i jord, og at den mest relevante mekanismen funksjonelt synes å være overgang av VSC-ligning molekyler og fragmenter fra nedbrutt plantevev til jord-beskyttede fraksjoner.